Gresk-ortodoks påske


Åpne på nytt: www.hellasguide.net



Når feires påsken
Påske, eller "Paska" som de sier på gresk, er den helligste og mest feirede høytid i Hellas. Den feires som vår jul, nyttårsaften og 17. mai, - alt på en gang! I tillegg til det religiøse er det en gigantisk folkefest, og en totalt annerledes måte å feire påsken på i forhold til i Norge. Det er en stor opplevelse, enten man er religiøs eller ikke, og jeg tror faktisk jeg tør påstå at man ikke kan forstå den greske folkesjela uten å ha vært med på deres påskefeiring. For nordmenn (og andre) er det litt forvirrende at den gresk-ortodokse påsken ikke er samtidig med vår egen. Dette er fordi den gresk-ortodokse kirken bruker den Julianske kalenderen for å bestemme tidspunkt for feiringen, men det finnes mange muligheter på nettet til å regne seg fram til når den greske påsken er.  Når det blir oppgitt en dato for når påsken er, så er det Første påskedag det siktes til. Her er en oversikt noen år framover:
2007:   8. april
2008:   27. april
2009:   19. april
2010:   4. april
2011:   24. april

Før påske
Påsken innledes egentlig med førti dagers streng faste. Grekerne feirer også til gangs fastelaven både med karneval og tradisjonell grilling av kjøtt, spesielt Tsiknopempti, som tilsvarer vår feite-torsdag. Selve fasten har strenge regler for hva man kan spise, og fra gammelt av skulle man holde seg vekk fra alle kjødets lyster, inkludert seksuelt samvær, og man skulle vise selvkontroll og på den måten styrkes i Troen. I dag praktiseres dette kanskje ikke så strengt, men typisk nok skal man heller ikke i dag inngå ekteskap i denne perioden, og selv forlovelser blir utsatt til over påske. Man skal spise, men kjøtt, fisk, egg, ost og melk skal holde utenom, ja, faktisk også den allstedsnærværende olivenoljen skal man holde seg borte fra på enkelte dager. I denne perioden serveres det derfor mye skalldyr og forskjellige grønnsaksretter. I våre dager overholdes ikke fasten så strengt av vanlige grekere, i hvert fall ikke til å begynne med, men de fleste legger fortsatt noe bånd på kostholdet sitt i Den stille uke (Palmesøndag til og med Langfredag).

I denne perioden er det også en økende aktivitet for å få hus, hjem og hager i ren og pen stand. Slik vi gjerne vasker til jul, er greske husmødre travelt opptatt med påskerengjøringen. Dette betyr gjerne en skikkelig vårrengjøring, med vasking av gardiner, rensing av tepper osv, og det stelles i hager, ryddes og fikses, og man kan se at fortauskanter, trapper og lignende får en ekstra omgang hvitmaling før påske. Som hos oss øker aktiviteten etterhvert som man nærmer seg, og vårt uttrykk "Som julekvelden på kjerringa" hadde passet godt også i Hellas, hvis man byttet ut julekveld med påskeaften!

Den stille uke
I kirkene er det stor aktivitet gjennom hele uka, med messe både morgen og kveld. Greske skoler og universitet tar påskeferie fra fredag før Palmesøndag, slik som hos oss, og småbyer og bygder fylles opp av hjemvendte studenter, som selvsagt skal feire påske hos familien. Offentlig ansatte har gjerne fri fra Langfredag, men dette gjelder ikke alle.  Private bedrifter velger selv om de vil gi sine ansatte fri, noe mange gjør, i hvert fall fra Langfredag. Vanlig er det også at de ansatte får en "Påskegave" - en ekstra sum penger i lønningsposen - på siste lønning før påske. Butikkene og markedene holder ikke stengt, snarere tvert i mot, det er utvidet åpningstid i dagene før påske, inkludert Langfredag og Påskeaften. Første og andre påskedag er imidlertid alt stengt.

Palmesøndag morgen er det selvsagt messe, og det er også en gledens dag for mange grekere som faster, for det er en av de få dagene man har lov å spise fisk. På ettermiddagen er det også messe, en spesiell liturgi som man har hver ettermiddag i den stille uken "Akolouthia tou Nymphio".

Mange steder i Hellas, f.eks. på Patmos, har man også en spesiell seremoni på onsdag før Skjærtorsdag, til minne om da Jesus vasket disiplenes føtter.

Ellers er de viktigste dagene som hos oss, Skjærtorsdag, Langfredag, Påskeaften og Første påskedag.

Skjærtorsdag
I kirkene har man i morgentimene en messe til minne om selve korsfestelsen, og Jesu båre - Epitafio - blir forberedt. Tidligere var det vanlig at kvinnene samlet seg til salmesang, for å sørge over korsfestelsen og for å uttrykke Jomfru Marias moderlige smerte.
Dette er også dagen da kvinnen baker det tradisjonelle påskebrødet, ”Tsoureki”, eller for de mer moderne og travle yrkeskvinner, man kjøper det hos bakeren. De fleste koker og maler (eller kjøper ferdig) de rødmalte eggene på Skjærtorsdag, slik at mest mulig er klart til selve påskefeiringen. Har man ikke fått gjort det før er det nå viktig at man får påskelammet i hus, og alt det andre av mat som hører med.


Langfredag
Dette er den helligste dagen i påskeuken, og er en sørgedag, som hos oss.  Dagen starter i kirken på morgenen med en seremoni som symboliserer da Jesus ble hentet ned fra korset. En symbolsk figur legges da gjerne på alteret og dekkes med roseblader.  Kirkeklokkene slår tungt gjennom hele dagen, det flagges på halv stang og mange bærer også sørgeklær, som når et familiemedlem har gått bort.
Utover formiddagen kommer mange kvinner til kirken for å pynte Jesu båre - ”Epitafio” - med blomster. Det kan være blomster man har plukket selv eller kjøpte. Båren med Jesus-figuren står i kirken, og man går fram til den, ber en bønn, korser seg og kysser ikonet. Senere på kvelden bæres båren ut, det synges klagesanger, og båren bæres rundt i prosisjon, gjerne til flere av kirkene i landsbyen. Det er ikke mange grekere som ikke på en eller annen måte hilser denne prosesjonen, enten ved å selv følge den i stille sorg, eller betrakte det hele i ærbødighet mens prosesjonen går forbi.  De fleste steder tenner man gjerne også levende lys og fakler der prosesjonen går forbi.

Enkelte steder har man også tradisjon for brenning av Judas denne natta. Ungdommene i et nabolag lager en helfigurs dukke, omtrent som et fugleskremsel, som henges på et dertil egnet sted, og som settes fyr på etter prosesjonen. Denne tradisjonen er det også vanlig at man har på Første påskedag en del steder.

Tradisjonelt var det ikke vanlig at kvinnene gjorde noen form for husarbeid denne dagen, selv ikke matlagning, men dette er nok også en skikk som er i ferd med å forsvinne. De fleste tar det nok likevel ganske enkelt med matforberedelser, og om man ikke har fastet tidligere, så gjør man det i hvert fall nå, disse to siste dagene før påske.

Påskeaften
Mange går til nattverd og messe på morgenen, og det er store variasjoner for hvordan seremoniene holdes. Enkelte steder etterligner man det jordskjelvet som etterfulgte åpningen av graven, andre steder lukkes dørene til kirken og presten befaler at de skal åpne seg, og gjerne åpner dørene med et spark. På Korfu, der påskefeiringen er noe helt utenom det vanlige og kjent langt utenfor Hellas' grenser, har de bl.a. skikken med å knuse potter fra vinduer og balkonger. For øvrig er de fleste opptatt med forberedelser til feiringen senere på kvelden og dagen etter. Den tradisjonelle påskefargen er rødt, og det pyntes flittig. Viktig er egg i kurver, gjerne pyntet med kaniner og kyllinger. På kjøkkenet er man travelt opptatt med forberedelser til neste dag, og til midnattsmåltidet.

Sent på kvelden samles man ved kirken, som oftest blir det ikke plass til alle inne, og mange kirker har høyttaleranlegg ute, slik at alle skal få med seg det som foregår. På slutten av seremonien slukkes alle lys i kirken, helt til presten ved midnatt forkynner ”Defte lavete fos”, som betyr "Kom og hent lyset". Den hellige flammen har kommet fra Jerusalem samme dag, og dette er et kapittel for seg, men kort fortalt er det Patriarken for Den gresk-ortodokse kirken i Jerusalem som på mystisk vis henter den hellige flammen fra Jesu grav, uten noen form for menneskelig innvirkning. I kirken tenner så de nærmeste sine lys fra presten som samtidig forkynner at Kristus er oppstanden (Christos Anesti), og sprer det videre til alle i og utenfor kirken. Dette er en gledesstund, og man smiler og nikker til alle, og klemmer og kysser venner og bekjente. Man hilser også hverandre med ”Christos anesti”, og svarer ”Alithos anesti”, han har i sannhet oppstått. Det tente lyset tar man med hjem, og soter et kors over inngangsdøra, for at Gud skal beskytte hjem og familie det kommende år. I samme stund som presten forkynner at oppstandelsen har skjedd (og ofte før) starter også fyrverkeriet, med raketter og kinaputter, og mange steder også med håndvåpen og dynamitt. Enkelte steder i Hellas er kjent for regelrette konkurranser, for ikke å si kriger, mellom kirker og landsbyer om hvem som har det flotteste fyrverkeriet, mest kjent for dette er Chios. Vel hjemme, spiser man den tradisjonelle Mageritsa-suppen (laget på urter, innmat og tarmer fra påskelammet), og knuser egg mot hverandre. Den som får sprekk i egget sitt har ”tapt” og må gi fra seg sitt, mens den som til slutt sitter igjen med det eneste hele egget vil få lykke og hell hele det kommende året!

Første Påskedag
Allerede tidlig om morgenen kan man kjenne duften av helstekt lam. Det grilles så å si i alle hager, og hele familien samles og spiser sammen. Offerlammet er en tidlig kristen tradisjon, og Påskelammet er derfor også et viktig symbol på Jesus’ offer, i tillegg til at det er velsmakende. 

Det er vanlig at man feirer skikkelig denne dagen, på tradisjonelt gresk vis. Det vil si mye mat, mye vin, mye musikk og dans, og ikke minst mye glede og sosialt samvær. Litt ut på dagen tar man gjerne også en visitt til venner og slektninger, smaker litt på maten og vinen og hygger seg en stund, før man eventuelt drar videre. Enkelte feirer gjennom hele dagen, men de fleste tar seg i hvert fall en pause i mesimerien, etter så mye mat og vin er det ikke rart om man blir litt sigen...

I kirkene har man tradisjonelt på morgenen eller på ettermiddagen den såkalte "Liturgia tis Agapis" - Kjærlighetsmessen, men det skal innrømmes at mange grekere på dette tidspunktet er mer opptatt av de mer verdslige gjøremål.

 Greit å vite for ikke-ortodokse
C Det er vanlig at man pynter seg til påskefeiringen, slik vi gjerne gjør i jula. Langfredag og påskeaften har man tradisjonelt mørke, pene klær, mens man på 1. påskedag gjerne tar på seg helt nyinnkjøpte, lyse klær. Det er uhørt å gå i kirken disse dagene, uten at man har pyntet seg. Inne i kirkene står menn vanligvis på høyre side og kvinner på venstre. Se ellers råd om besøk i Kirker og klostre.

C Man må gjerne følge Langfredagsprosesjonen, men det er også mange som bare velger å se på.

C Gjør gjerne som grekerne og kjøp et påskelys på forhånd (til påskeaften). Har du glemt det, kan du eventuelt kjøpe lyset når du går inn i kirken. Ha da klar noen mynter 0,50-1 €, eller så mye du ønsker å gi, for hvert påske-stearinlys.

C På steder med turisme vil man som oftest finne tavernaer som vil servere tradisjonell påskemat, selv om forhåndsbestilling nok vil være nødvendig, spesielt for Påskeaftensmåltidet. Mange vil nok også få bevis på grekernes gjestfrihet og åpenhet, og det er en stor ære å få feire påske hos greske venner. Som utlending og ikke-ortodoks blir det ikke forventet, men helt sikkert satt pris på, om man har med en symbolsk presang.

Den greske Påsken er en stor opplevelse, og grekerne ønsker alle ikke-ortodokse velkomne til å ta del i feiringen. Det blir ikke forventet at man skal følge alle skrevne og uskrevne regler, men det blir forventet at man viser respekt for deres tradisjoner og religion.


 
 

Til toppen!


[Toyas lille Hellasguide]
[Amorgós]   [Anáfi]   [Astypálea]   [ Folégandros]  [ Pelopónnesos]   [Pátmos]   [ Rhódos by]  [Thásos]
[Velmente råd]  [ Visste du at]   [Gresk for meg]   [ Gjestebok] [Lenker]
E-mail: postmaster@hellasguide.net

Andre av Toyas sider:
[ Personlig hjemmeside ]  [ Sto Kapaki ]  [ Lenins blogg ]