Viktig
for landeveisfarere
Når du skal reise rundt med bil eller MC, sørg for at
du har et godt og oppdatert kart. Det finnes også flotte
bøker
om forskjellige områder og øyer, som du får
kjøpt
på større suvenirbutikker. Start tidlig med
bilkjøring.
Det lønner seg å utnytte timene før kl 12:00 til
å
forflytte seg. Det kan bli svært varmt i bilen, med mindre du har
luftavkjøling. Kjører du motorsykkel eller bil med
takluke
eller åpne vinduer så husk å smøre deg med
solkrem.
På en dag med mye kjøring bør du unne deg i hvert
fall
en skikkelig, lang stopp, og en god lunsj. Ha alltid vann i bilen,
både
for egen del og bilens. Dersom du kjører lange strekk så
husk
at bilens motor og dekk kan bli overopphetet.Og er du ved
sjøen,
hvorfor ikke stoppe å ta seg en rask dukkert av og til?
Såpeglatte veier
Dersom det skulle bli regn, husk at det blir såpeglatt! Du tror
kanskje
du har god trening etter å ha kjørt på norske
vinterveier, men etter et
regnskyll i Hellas blir veien ubeskrivelig glatte. Det er faktisk som
å
kjøre på Zalo! Årsaken er at asfalten ofte
inneholder kalkstein som gjør at den blir glatt og sleip
når den blir våt, og at det er lenge mellom hver gang det
regner, og derfor samler det seg mye støv, pollen og diverse,
som legger seg som et såpeglatt lag på toppen av asfalten
når regnbyga kommer. Faktisk er regnvær bilutleie-firmaenes
mareritt, og de eneste gangene du kan oppleve at den jevne greker
faktisk overholder anbefalt fartsgrense. Og det sier ikke lite!!
Hotell
og overnatting
Mange
reisebyrå her hjemme er behjelpelig med å bestille hotell
for
deg. Det blir ikke nødvendigvis billigere, men det kan
være
en fordel i høysesongen (juli/aug/sept) hvis du er typen som
gjerne
vil vite på forhånd hvor du skal bo. Jeg anbefaler likevel
at du tar sjansen på å reise litt på
måfå,
ta små avstikkere, finne din favorittplass og bli en dag lenger
der
du syntes det var best å være. Det lokale greske
reisebyrået kan også være til god hjelp;
de
har lister med telefonnummer til hoteller i nærheten, og kan
også
være behjelpelig med å bestille for deg i neste landsby.
Vær
heller ikke redd for å spørre betjeningen på
hotellet
der du bor! De beste reisetipsene har jeg ofte fått fra
hotelleieren
eller stuepiken. Har du bestemt deg for ikke å
forhåndsbestille
hotell, men satser på å ta det som du kommer (og det er
vanligvis
ikke noe problem), skal du være oppmerksom på at det er
lettest
å få hvis du ankommer før mesimeri, dvs. før
kl 13:00. Er det umulig, er det klokest å vente til etter kl
18:00
(se nedenfor om mesimeri).
Bil
Min erfaring er at det ikke lønner seg å bestille
leiebil fra Norge, og jeg har aldri opplevd at de ikke har hatt ledige
biler, hvis du bestiller en dag eller to i forveien. I de fleste
tilfeller
lønner det seg å sjekke priser, og be om å få
et spesielt tilbud (større bil for samme pris etc.). Du må
ikke
ha internasjonalt sertifikat, men det kan lønne seg. Før
du reiser hjemmefra lønner det seg selvfølgelig å
sjekke
hva forsikringen din dekker i
utlandet.
Som nevnt ovenfor er det viktig og ha et
skikkelig
bilkart, gjerne et som klart definerer forskjellig veistandard. Du
får
kjøpt slike Hellas, men de er (minst) like dyre som i Norge. De
tyske kartene er vanligvis veldig bra, pass bare på at det ikke
er
for gammelt. De bygger stadig nye veier i Hellas ...
Buss
Det er både enkelt og billig å reise med buss i Hellas.
Det statlige busselskapet K.T.E.L.
har et
godt utbygd nettverk, som
dekker hver en liten avkrok, men med varierende antall avganger og
komfort.
På lengre bussreiser, som ofte er mer eller mindre direkte
(f.eks.
Athen-Thessaloníki, Athen-Pátras osv) kan og bør
man
bestille sete/kjøpe billett på forhånd. Det
gjøres
på K.T.E.L.-kontoret, eller du kan få et reisebyrå
til
å ringe for deg hvis du er på et sted uten K.T.E.L.-kontor.
NB! Dersom det er nummererte plasser så
er nummerskiltet festet på ryggen på det setet du skal
sitte
på, og ikke på ryggen på setet foran slik det
er vanlig hos oss. Når turen tar mer enn et par timer er det
også
vanlig at man stopper for en liten tissepause på en av
motorvei-kaféene.
Husk å gi beskjed til sjåføren når du stabler
bagasjen hvis du skal av før endeholdeplassen, så slipper
du å ha førti irriterte passasjerer og en rasende
bussjåfør
hengende over deg, mens du prøver å grave fram ryggsekken
din under to tonn kofferter, esker og vesker når du skal av.
På større busstasjoner (som i Athen) er det egne
"stablere" som ordner med bagasjen, så da er det en god (og ofte
eneste) løsning å overlate problemet til dem.
Barn på buss
er vanligvis enkelt, men er bussen full, er det
vanlig
å ta de minste barna på fanget slik
at de voksne får sitte. Har du sitteplass så tilby deg
gjerne
å ta andres barn på fanget, så slipper de små
å
klamre seg fast i busseter og folk. Dette å passe på
hverandres
barn er en god, gresk skikk, og er vanlig både på by og
land,
og på bussen er dette supert, for bussjåførene tar
vanligvis
lite hensyn til at bussen er stappfull!
Litt mer om KTEL og
organiseringen av busser i Hellas finner du på siden om Flere perler på
Peloponnes.
Ta
med
Med mindre du har veldig god plass i kofferten ville jeg ikke dratt
med meg en masse remedier fra Norge. Greske supermarkeder er vanligvis
meget godt utstyrt, ofte bedre enn her hjemme. Du får
kjøpt
både klesklyper, telys og sikkerhetsnåler, men kanskje ikke
i de mest avsidesliggende krokene. Før du legger ut på
bil-
eller togtur anbefaler jeg at du kjøper med deg
våtservietter,
vann, myggmaskin (som du får kjøpt på
alle
supermarkeder i Hellas) og ikke minst toalettpapir
(eventuelt
en solid pakke med papirlommetørklær). På
avsidesliggende
steder kan du også oppleve at små pensjonat og "rom til
leie"
ikke har håndklær, men hvis du snakker med vertinnen ordner
det seg alltids, eventuelt mot noen ekstra drakmer. (Disse stedene har
heldigvis/dessverre blitt sjeldne etterhvert. I hvert fall må du
i tilfelle betale i euro...) For rom over en
viss
standard er ikke dette noe problem. Skal du til mindre steder ute
på
bygda, eller øyer uten stor turiststrøm, lønner
deg
seg også å ha godt med kontanter,
men i byene blir kredittkort vanligvis akseptert, om ikke på de
minste
tavernaene. Etter hvert har også hver landsby med litt
størrelse
minst én minibank, og Visa og Mastercard er det mest utbredte
(NB!
Her er det noen unntak - se bl.a. mine frustrasjoner på Folégandros).
Av klær bør herrene ta med lange bukser og damene en
langermet
bluse og (langt) skjørt, dersom dere har tenkt å besøke
klostre og kirker i de mindre turistifiserte strøkene. Husk
også at lufta i fjellene kan være like kjølig som i
en norsk sommernatt - ta med jakke/genser - og myggstift!
Besøk
i kirker og klostre
Du skal ikke være engstelig for å besøke kirker
og klostre. Du er like velkommen der som de turistene som
besøker
våre norske kirker. Du skal selvsagt ta hensyn til de reglene
(skrevne
og uskrevne) som gjelder for påkledning og oppførsel, men
dette er verken komplisert eller vanskelig, det gjelder bare å
bruke
litt sunn fornuft. Du bør selvsagt også vurdere å
holde
deg i bakgrunnen eller vente dersom det foregår arrangement i
kirken,
det være seg gudstjenester, dåp, bryllup eller andre ting.
Her
er noen tommelfingerregler:
Påkledningen er ikke så
viktig som man skulle tro, men å gå inn i badetøy og
bar overkropp passer seg selvsagt ikke. Reglene sier at kvinner skal ha
skjørt (ikke bukser) som dekker knærne, mennene skal ha
lange
bukser, og skuldrene må dekkes til. Men "det viktigste er
å
kle seg pent", som min greske venninne Heleni sier, og derfor kan du i
byene godt oppleve både miniskjørt, bare skuldre og
"anstendige"
shorts. Er det viktig at du er korrekt antrukket
står
det ofte skilt, og i mange klostre kan du også låne
klær
før du går inn.
Å korse seg er ikke nødvendig. Grekerne observerer øyeblikkelig at du verken er gresk eller ortodoks (selv etter lang trening lar det seg ikke skjule!), og sånn sett lurer du ingen. Men det blir sett på som et tegn på respekt dersom man korser seg når man går inn og går ut av kirken, og eventuelt foran ikonene eller når man tenner lys. Det korrekte er tre ganger i denne rekkefølgen: Panne, Bryst, høyre Skulder, venstre Skulder - altså likt, men ikke identisk med romersk-katolsk. Men gjør for all del det du finner naturlig, ingen tar anstøt uansett. I større kirker er det ofte noen til stede som du kan spørre, enten en prest eller en kirketjener, og jeg garanterer at du vil få vennlig veiledning. Spør gjerne også en vanlig greker, de ville sannsynligvis være glad for å kunne vise deg.
Tenne lys er noe grekerne gjør til stadighet, og det er fritt for alle andre også. Lysene kjøper du i kirken, og ofte står det veiledende priser på forskjellige størrelser. Det er imidlertid nokså vanlig å gi litt ekstra, og du kan i teorien også la være å betale, f.eks. hvis du har glemt lommeboken eller er ekstremt fattig. Du kan tenne lys for nær sagt hva som helst, til minne, et ønske, en takk osv., omtrent som en liten bønn. Du tenner dem ikke selv, men med de tente lysene som står der fra før, og stikker dem i sanden eller staken sammen med de andre. Det er vanlig å korse seg etterpå, men er ikke det naturlig for deg lar du det være.
Ikonene er bilder av Jesus,
Treenigheten,
Maria med barnet, eller helgener og religiøse motiver som f.eks.
nattverden. Helgenene blir ikke tilbedt, men kan gå i
forbønn
for deg, fordi de har levd et slikt liv at de har en sikker plass hos
Gud.
De store kirkene har store ikoner, og noen av dem er bak glass for
å
unngå slitasje. Det er nemlig vanlig at man korser seg og
så
kysser ikonet, mens man inni seg kommer med sine ønsker,
eventuelt
kan man også framsi en bønn eller deler av en liturgi.
Har du mer intense ønsker kan du også kjøpe
små
sølv- eller gullplaketter med symboler på (et hjerte, en
fot,
en kvinne osv), som du henger ved det ikonet av den helgenen du
ønsker
skal gå i forbønn for deg eller dine. Dette er spesielt
vanlig
hvis noen er syke, eller nettopp har blitt frisk, hvis noen av dine
kjære
er langt borte, eller du er takknemlig overfor en person og vil sende
gode
tanker på denne måten.
Prating er OK, og det er ikke nødvendig å hviske i greske kirker. Unntaket er selvsagt dersom det foregår liturgi og messer, da bør man gå ut eller ti stille. Ved vanlige besøk for å tenne lys og lignende er det ikke noe problem å snakke lavt og rolig. Roping og skriking er derimot noe annet, og det er heller ikke vanlig at barna løper rundt inne i kirken.
Fotografering er faktisk generelt ikke
tillatt, dersom det foregår liturgi (messe) i kirken. Dette er
bestemt på høyeste kirkelige hold for at "mysteriene",
eller seremoniene som vi ville sagt, skal holdes ubesudlet. Den
gresk-ortodokse kirken gir generelt unntak for bryllup og dåp.
Personlig ville jeg ikke fotografert under andre arrangementer, messer
og liturgier, men man kan eventuelt snakke med presten på
forhånd og høre om det er i orden. Dersom det ikke
foregår noe spesielt, men det er folk i kirken som tenner lys
o.l., ville jeg nok også vegret meg noe, men i mange tilfeller er
dette helt greit. Jeg ville kanskje forsøkt meg med hevet
kamera, blikkontakt og "Okay?" - det blir
forstått av alle, og responsen lar seg vanligvis enkelt tolke.
Hvis kirken er tom kan man ta bilder så mye man vil, men husk at
blitz alltid er forbudt i
eldre kirker (av hensyn til ikoner og fresker
som kan ta skade).
Husk
Grekere er høflige og vennlige, men
opplever til tider oss nordeuropeere som framfuse og
respektløse,
noe som ofte bygger på rene misforståelser.
- De fleste grekere - unge som gamle - har ingenting i mot å bli fotografert, men du bør selvfølgelig spørre. For hvordan hadde du likt å få en kameralinse opp i ansiktet uten videre?- Du bør respektere den greske siestaen; “Mesimeri” som betyr midt på dagen eller halv dag. De fleste butikker stenger ca kl 13:00, så går man hjem eller til tavernaen for å spise, og rundt kl 15:00 er det på tide å ta seg en dubb, eller eventuelt slappe av foran TV-en. Folk som bråker i gatene mellom 15:00 og 18:00 blir ikke sett på med blide øyne, omtrent som hvis vi skulle hoie og skrike tidlig på søndag morgen.
- Det er vanlig folkeskikk at man hilser på folk man snakker med, det være seg damen i resepsjonen, mannen på bensinstasjonen eller ungdommene på gata du spør om veien. (Kalimera - “God dag” - er nok)
- Du kan merke at folk glaner og følger nøye med på alt du foretar deg når du kommer til de mindre stedene. Flere av stedene jeg nevner på Pelopónnesos f.eks. blir bare sjelden besøkt av utenlandske turister, så det er ikke rart om de undrer seg på hvor du kommer fra og hva du skal i deres lille by. Du kan nok også oppleve at ting er mer gammeldags her enn på øyene og i Athen. Noe vi jenter ofte blir provosert av, er f.eks. når kelnerne overser oss fullstendig, og konsekvent henvender seg til “din mann” for å høre hva du ønsker å spise. For kelneren er dette alminnelig høflighet ut fra (gammel) gresk kultur, og jo lenger ut på bondelandet du kommer, jo sterkere sitter disse holdningene i.
- Du vil sannsynligvis ha god nytte av en liten parlør (se forøvrig Gresk for meg-siden) og - hvis du ikke kan dem allerede - bør du i det minste lære deg følgende greske høflighetsfraser;
Efkaristå (Takk)
Kalimera (God morgen/dag)
Kalispera (God kveld)
Ti kanete? (Hvordan står det til? - høflig form)
Ti kanis? (Åssen går det? - hvis du kjenner noen godt)
Kala, efkaristå (Bra, takk)
Ja sass (Farvel/på gjensyn - betyr egentlig "til Deres helse" og brukes også i mange andre sammenhenger)
Selv med disse få ordene vil du nå langt i Hellas...- Nordmenn er stort sett vel ansett i Hellas, selv om de synes vi har et merkelig forhold til alkohol (det er faktisk svært upassende å bli full, spesielt for voksne damer, men “godt humør” er helt greit!), og at det er pussig at vi som er så “rike” kler oss så fatteslig, dvs. i shorts og T-skjorter, og som kanskje ikke er strøket engang!
Det grekerne aldri glemmer er at vi var på riktig side under andre verdenskrig, at vi støttet motstandsbevegelsen i Hellas i juntatiden (Husk å nevne at Mikis Theodorakis har vært mange ganger i Norge!). Akkurat som Hellas er Norge en stor sjøfartsnasjon og du vil bli overrasket over hvor mange grekere som har vært mannskap ombord på norske skip.
I forhold til de andre landene i Norden blir vi oppfattet som mer generøse enn svenskene, mer edruelige enn finnene, mindre promiskuøse enn danskene og mer muntre enn islendingene. Vær derfor ikke redd for å si at du er norsk, men oppfør deg ordentlig og husk at du også er en ambassadør for Norge når du reiser.
[Toyas lille Hellasguide]
[Amorgós] [Anáfi] [Astypálea] [ Folégandros] [ Pelopónnesos] [Pátmos] [ Rhódos by] [Thásos]
[Velmente råd] [ Visste du at] [Gresk for meg] [ Gjestebok] [Lenker]
E-mail: postmaster@hellasguide.netAndre av Toyas sider:
[ Personlig hjemmeside ] [ Sto Kapaki ] [ Lenins blogg ]