Pelopónnesos

    

I Hellas har øyloffing blitt mer og mer populært, kanskje så populært at det etter hvert har blitt vanskelig å finne de små ensomme badestrendene, og de hyggelige landsbyene med ekte gresk atmosfære. Er du på jakt etter dette anbefaler jeg f.eks. følgende reiserute med bil eller motorsykkel, delvis bygget på en tur som jeg og noen venner hadde for noen år siden.

Dag 1: Athen - Nemea   Dag 2: Nemea - Vitina   Dag 3: Vitina - Olympia (Pirgos)   Dag 4: Olympia - Kalamata   Dag 5: Kalamata - Elona   Dag 6: Elona - Nafplion   Dag 7: Nafplion - Athen

Se større kart over turen:

Dag 1: Athen - Nemea
Du kan leie bil i alle større byer og på steder med turister. Med utgangspunkt i Athen reiser du til Korint (ca 2 timer), og strekker på bena og nyter synet av den vakre og imponerende kanalen ved Korint.

Er du lysten på å ta mesimeri på stranda så ta en avstikker til badebyen Loutraki, også kjent for sitt kasino og ikke minst sitt gode mineralvann. Fra Korint følger du motorveien (retning Argos) et stykke, og er det ikke for sent på dagen unn deg en rusletur blant ruinene i gamle Korint (ca 20 min fra den moderne byen). Akrokorint er en majestetisk gammel, borg som du kan nå ved å følge den brolagte veien til fots. Jeg lover deg en fantastisk utsikt! I byen Nemea, ca en times kjøring fra Korint, foreslår jeg overnatting. Nemea er et av Hellas’ største vindistrikt, og i umiddelbar nærhet finner du en rekke arkeologiske severdigheter; f.eks. Zevs-tempelet.

Et absolutt must er Mykene, med den berømte Løveporten (1250 f.Kr.), den sirkelformede gravplassen og citadellet.
 
 

Dag 2: Nemea - Vitina
Du bruker en knapp time på motorveien opp til den moderne industribyen Tripoli. Men stopp gjerne like nord for byen, i Mantinea, som med sin dramatisk historie er vel verdt et besøk; de gamle tempelruinene, det antikke teatret og den vakre Agia Fotini-kirken. Byen Tripoli er kjent for sin innbitte motstand mot tyrkerne mot slutten av 1700-tallet. Den har flere nydelige torg der man kan nyte en deilig kopp gresk kaffe og flere vakre kirker, ikke minst St. Basil-katedralen (Agios Vassilis på gresk).

Fra Tripoli blir veiene smalere, mens vi nærmer oss landsbyen Levidi, som bl.a. har et lite museum til ære for Alexander Papanastasiou (1876-1936) som proklamerte den første republikken Hellas. Like utenfor byen finner du ruinene av Orkomenos, bl.a. med restene fra et antikt teater. På vei til fjellandsbyen Vitina (1060 o.h.) passerer vi det bysantinske klosteret Agia Kernitsa som klynger seg til fjellsiden. Vitina er en av mine personlige favoritter, med sin vakre kirke og torget foran den, med sine kafeer og med en hyggelig men avslappet stemning. Lytt til bruset fra bekker og elver i nærheten og nyt den friske, og faktisk kjølige luften. Ta deg en tur innom bakeren og få en rykende fersk Tiropita (ostepai) rett fra vedovnen. Legg merke til de nydelige natursteinshusene med sine treverandaer og klatreplanter. Like ved torget ligger flere treskjærer-verksteder hvor du kan kjøpe suvenirer som du vil like også etter du har kommet hjem. Du finner midt i byen et meget sjarmerende hotell, med kunst på veggene og personlig service, men her er også flere rimelige pensjonat for de som vil bo godt men billig.
 
 

Dag 3: Vitina - Olympia (Pirgos)
Etter en deilig frokost tar vi fatt på dag med relativt smale og svingete veier, men så lenge farten er lav (og det er den uansett i dette vakre landskapet!) er det behagelig og trygt å kjøre her, og forbausende lite trafikk. Du skal imidlertid beregne god tid for hver kilometer - her er det mange motiv for landskapsfotografer!
Første stopp er en avstikker til Dimitsana (950 o.h.), fødestedet til flere personligheter fra moderne gresk statshistorie. Byen klamrer seg til fjellsiden av majestetiske Maenalon og elven Lousios ligger i dalen nedenfor. Foruten en fantastisk utsikt utover Megalopolis-landskapet, kan Dimitsana by på flere nydelige kirker, en sjarmerende bebyggelse, et bibliotek med en rekke sjeldne bøker og et lite museum. Tre-fire kilometer vest for Dimitsana ligger den lille landsbyen Zatouna, som blir omtalt som meget sjarmerende, og hadde du fulgt veien videre sørover langs Lousios-elven ville du komme til flere vakre klostre, bygd på de mest utrolige steder langs denne sanseløst vakre ravinen. Men vi skal imidlertid ta veien tilbake til Karkalou og ta av mot vest og Olympia.

Et passende sted for lunsj er Langadia, en større, men ikke mindre sjarmerende by. Som et gedigent amfiteater ligger steinhusene langs fjellsiden, med trange, brosteinsbelagte gater. Her kjører  du med millimetermål rundt hushjørnene, og ber om at du ikke møter tyske bobiler. Jeg anbefaler at man først kjører gjennom bysentrum - “så er du ferdig med det” - og så parkerer bilen og går tilbake for å nyte et godt måltid og en utsikt som vil ta pusten fra deg.

Etter hvert som du nærmer deg Olympia vil du se at landskapet flater ut, med frodige elvebanker og fuktig varme. Kanskje lengter du allerede tilbake til fjellufta? Lengter du derimot etter et avkjølende bad finnes det flere nydelige strender rundt Pirgos. Her er det også gode muligheter for overnatting.
 
 

Dag 4: Olympia - Kalamata
Start morgenen med frokost på “tribunene” på gamle Olympia stadion. For å få fullt utbytte av området bør du ha et kart med beskrivelse, du bør være her før kl 11:00 slik at du slipper unna den verste varmen og gå ikke glipp av museet like ved, med sine fantastiske statuer i terrakotta og marmor. Ved inngangen får du kjøpt bøker, postkort og plakater, og selv om de er dyre kan du ha stor glede av å ta med deg en slik guide inn på området. Selv om det er mye flott å se, er det til tider vanskelig å se for seg hvordan det må ha sett ut og hva de forskjellige byggene ble brukt til. Orker du ikke å dra på tykke bøker, så er mitt tips at du tar med deg inn en av postkortene som viser området slik man tror det har vært.

På veier av varierende kvalitet kommer vi etter hvert til Krestena, en hyggelig by, like ved ruinene av Skillous, som man mener var bystaten som bygget det imponerende Heratempelet ved Olympia.
Gjennom et variert og dramatisk landskap, vil du passere en rekke hyggelige, små landsbyer, men jeg anbefaler lunsjstopp i vakre Andritsena, som du vil se på lang avstand, vakkert henslengt langs fjellsiden. Denne lille byen er faktisk viden kjent for sin gode mat (noe jeg selv kan underskrive) og i skyggen av torgets enorme tre er jeg sikker på at du synes livet er verdt å leve. Til maten glemmer du både Retsina og Cola og bestiller byens herlige kildevann, som du også “tanker” fra vannposten før du drar. Er du lei av landeveien og har noen dager ekstra, finnes det overnattingsmuligheter her av enkel standard.

Ikke langt fra Andritsena, mot sørvest, ligger Apollo Epicurius tempelet  bygget i 420 f.Kr. av samme arkitekt som Parthenon i Athen (Ictinus). Begge byggene er i forbausende god stand, sin høye alder og luftforurensningen tatt i betraktning.
Ca 3 mil fra Andritsena kommer du til den lille, men majestetiske byen Karitena. Opprinnelig var det på toppen av fjellet et imponerende slott (bygget på 1200-tallet), i dag står bare de ytre murene igjen, men det er et imponerende syn like fullt. En vakker bro fra samme periode er også et praktfullt syn der den formelig lener seg på en liten kirke mens den strekker seg over Alfeios-elven. Fikk du ikke anledning til å ta veien langs Lousios-elven (se dag 3), kan du gjøre det nå, og har du god tid havner du kanskje i Stemnitsa (1100 o.h.), bl.a. kjent for sine spesielt dyktige sølv- og gullsmeder. I motsatt fall reiser du videre mot Megalopoli, som direkte oversatt betyr “storby”. Like før du kommer til denne moderne byen, ligger utgravningene fra gamle Magalopolis. Dessverre er det ikke mye som er bevart, men du kan se konturene av det som engang var en av Hellas’ største amfiteater med plass til 20.000 tilskuere. Et annet stort utgravingsområde i nærheten av Megalopolis er byen Likossoura, med restene av det som må ha vært et storslagent bygg, Despinas tempel, og her er også et lite museum med funn fra utgravningene.
Fra Megalopoli går det fort på motorveien ned til Kalamata. Dette er et område jeg foreløpig ikke kjenner så godt (DET var i 1999 da dette ble skrevet - nå kjenner jeg området rundt Kalamata svært godt. Se sidene mine om Mani), men byen skal etter sigende ha, til tross for størrelsen, en hyggelig stemning og et yrende natteliv, flotte hoteller og en rekke deilige strender.

Har du noen dager ekstra anbefaler jeg en avstikker sørover til de berømte grottene ved Diros, Glyfada-grotten er regnet for å være blant de vakreste i verden. Strekningen Kalamata - Diros og hele veien rundt til Githion, er svært vakker og har mye spennende å by på. Foruten det du finner under siden om Mani, kan jeg nevne Kitries litt syd for Kalamata, en sjarmerende liten landsby med et par gode tavernaer, hvor du kan få servert kalamaresen (blekksprut) helt i strandkanten.

Dag 5: Kalamata - Elona
Strekningen fra Kalamata til Sparta går gjennom et dramatisk landskap. Over de fantastiske Taygetos fjellene følger du ruten spartanerne gikk (men i motsatt retning). Veien går langs Neondas-elven, og er en av de vakreste strekningene på Peloponnes. En stopp på kafeen "Touristiko" på 1300 m.o.h. hører med, før veien slynger og klynger seg nedover på dramatisk vis mot Sparta-sletta. På veien kjører du forbi Keada, stedet der spartiske barn som ikke ble "godkjent" ble kastet utfor, og bare noen kilometer senere finner du avkjørselen til Mystras på høyre hånd. Mystras er ruinene av en bysantisk by, Kastroet på toppen ble bygget i 1249. Byen huset i sin storhetstid over 40.000 innbyggere, og det er lett å forestille seg liv og røre for 6-700 år siden, når du rusler rundt i brosteinsbelagte gater, skuer opp mot det imponerende fortet på toppen, titter ut av et “vindu” som kanskje har tilhørt en adelig frues  private værelser, eller går inn i stillheten i en av mange kirker på området (husk anstendig påkledning) og sannsynligvis faller du som meg i staver over de fantastiske freskene her. Alt under to timers opphold er (nesten) bortkastet, helst skulle man tilbrakt flere dager i disse vakre omgivelsene.

Trodde du byen Sparta skulle by på lignende historisk sus, blir du nok sørgelig skuffet. Etter et opphold i vakre Mystras er det et antiklimaks å komme til Sparta, byen ble grunnlagt i 1834 og bygget på ruinene av antikkens Sparta. Dersom du velger å kjøre rett gjennom Sparta har du ikke gått glipp av det helt store. Et akropolis (overhode ikke sammenlignbart med det i Athen) er et hyggelig sted å gå tur, og du må gjerne også ta en titt på det romerske teateret like ved.Statuen av Leonidas (i sin typiske Sparta-offisersuniform) ligger like nedenfor moderne Sparta stadion, og ellers har et nyåpnet Olivenmuseum vist seg å være vel så interessant som de få restene fra antikken.

Veien videre går langs elven Evrotas på vei oppover mot den mektige fjellkjeden Parnonas. Et vilt og vakkert fjellandskap åpenbarer seg, og jeg vil tro at du benytter anledningen til fotostopp flere ganger underveis. Veiene er smale og svingete (men ikke dårlige), så du må derfor regne med at det går sakte de ca 70 km fra Sparta til Elona. Lider du, som meg, av høydeskrekk er vel heller ikke dette drømmelandskapet, men jeg kan love deg en tur du vil huske resten av livet, ikke pga bratte stup og smale veier, men for storslagne synsinntrykk og en natur og et landskap du aldri har sett maken til. Sjåføren bør være uthvilt og edru før reisen begynner, og mange stopp er å anbefale, og som bi-effekt kan du jo nyte utsikten - hvis du tør!

Klosteret Elona er på ufattelig vis bygget inn i fjellet - det virker nesten som det henger i løse luften. De tar gjerne mot besøkende, og ønsker du å overnatte her er det også mulig (bestill i god tid), forutsatt at du respektere klosterets regler og rytme. Jeg vil tro at du sjelden har følt deg nærmere Gud enn her oppe stillheten i disse mektige fjellene.
 
 

Dag 6: Elona - Nafplion
Fra Elona er det knappe 2 mil ned til den moderne byen Leonidion, den største og viktigste i regionen. Byen ligger på en liten slette omkranset av mektige fjell, og i de fruktbare områdene rundt byen dyrkes det oliven, vindruer og mais - noe landskapet bærer synlig preg av.
Etter det siste døgnets “barske” opplevelser i høyden er det sannsynligvis deilig å komme ned til sjøen igjen, og nyte de turkisblå fargene langs Argolikos Kolpos (Den argoliske bukt). Veiene føles behagelig brede og strake, selv om de objektivt sett er nokså svingete. Langs sjøen ligger en rekke idylliske badebyer, flere med ganske mange innenlandske turister. Man kan nesten få inntrykk av at grekerne bevisst har holdt disse perlene for seg selv! Både Sabatiki og Livadi har nydelige strender, men jeg holder en knapp på lunsjpause med bad før eller etter i Paralia Tirou (“Tirou ved stranden”). Her er vannet glassklart og kaldt, og du slipper sand mellom tærne og andre steder, så lenge du holder deg til rullesteinstranda i byen. Dette er en fordel når du setter deg i bilen igjen. Jeg mener også å huske at det var ferskvannsdusj på stranda, men det skal jeg ikke garantere. Like utenfor byen er det en større sandstrand, også den er meget populær. God, gresk bondekost får du f.eks. på en unnselig liten taverna like ved Peripteroen (kiosken), dessverre husker jeg ikke navnet, men den burde ikke være vanskelig å finne. Utsikten utover bukta er upåklagelig, og er det riktig klart vær skimter du kanskje Spetses?

Litt lenger nord passer det kanskje med noe kaldt å drikke på en av kafeene ved byens torg i Astros. Byen, som ligger litt oppe i høyden, er et slags gresk motstykke til Eidsvoll, den var sete for den Andre Nasjonale Samling i 1823.
Er du mer betatt av sjø enn fjell er Paralion Astros (ca 4 km fra Astros, ved sjøen) et godt alternativ. Denne lille bade- og fiskelandsbyen, ligger sjarmerende til, med bebyggelse oppover åsene som omkranser havna.
Kanskje rekker du også et ettermiddagsbad i like sjarmerende Xiropigado, før du setter kursen mot Nafplion og duften av storby.
 
 

Dag 7: Nafplion - Athen
Den gamle bydelen i Nafplion er pittoresk og sjarmerende, og har en rekke koselige butikker (f.eks. med brukskunst av ymse slag) og et vell av forekommende tavernaer, noen med levende musikk av høy standard. Byen, som har en deilig atmosfære, spesielt på kveldstid, er et ypperlig utgangspunkt for en lengre ferie, med sin sentrale beliggenhet og gode bussforbindelser i alle retninger, så her skulle alt ligge til rette for spennende dagsturer.

Nafplion har en lang og spennende historie og var bl.a. i en periode hovedstad i Hellas. Arkitekturen bærer preg av både Venetiansk og Tyrkisk herredømme, og sitter du på en av kafeene ved byens hjerte; den marmorbelagte Syntagma-plassen har du utsikt til både den gamle moskeen, Panagia-kirken, og de staselige bygningene som huser det Arkeologiske museet og Folkebiblioteket.

Promenaden langs havnen byr på mange flotte (men dyre) is- og kaffebarer, og yrer av folk i høysesongen. Du bør ikke gå glipp av en utflukt til Palamidi-borgen som ruver over byen, eller til Bourtzi, det Venetianske slottet på den lille holmen vis-à-vis byen.
Fra Nafplion arrangeres det også bussturer til Epidavros, det imponerende amfiteatret 35 km øst for byen. Her er det konserter eller teaterforestillinger hver helg i sommersesongen, og kjøper du billettene (både til buss og forestilling) på rutebilstasjonen i Nafplion (Sigrou str.) blir det ikke spesielt dyrt heller. Det er en mektig opplevelse å sitte blant tusenvis av mennesker på historisk grunn, se og høre teater eller musikkframførelser helt uten mikrofoner og elektronikk, med sirissene som akkompagnement og stjernehimmelen som tak. Anbefales på det sterkeste!

Det er fullt mulig å ta returen til Athen via Epidavros. Har du ikke mulighet til å få med deg en av forestillingene, er amfiteatret likevel verdt et besøk i dagslys, og helst begge deler kanskje? Å kjøre via Epidavros vil bety en omvei og med delvis ganske dårlige veier (relativt sett), men er dette din eneste mulighet til å få sett teatret så tror jeg ikke du vil angre.
Har du sans for de typiske turistmaskinene ligger Tolo bare 10-15 km unna. Byen har en lang og flott strand, der tavernaeieren setter sine dekte bord helt ned i strandkanten på kveldstid. Her finnes også diskotek, barer og de vanlige turistgreiene. Personlig synes jeg Tolo er et dyrt og usjarmerende sted, der du går, svømmer og spiser i kø, og til tider er du omgitt av så mange turister at du knapt merker at du er i Hellas. På den annen side, er ikke Tolo verre enn mange andre turiststeder og -øyer.

På vei til Athen er første stopp Argos, en moderne storby som bokstavelig talt er bygd på ruinene av den gamle, noe som skaper store problemer for utgravningene som fremdeles pågår. Her finnes et gedigent amfiteater - faktisk større en Epidavros (81 rader/20.000 tilskuere mot Epidavros’ 56 rader/12.300 tilskuere). Har du sett dimensjonene ved Epidavros vil du nesten ikke tro det er mulig. Borgen Larissa (Kastro) er også et mektig syn der den ligger på åsryggen over byen. Nordøst for Argos ligger Heraeon, som  man mener er det første sted der man dyrket gudinnen Hera.  Og fikk du ikke vært innom Mykene tidligere (dag 1), har du igjen muligheten til en stopp her, før veien går tilbake til Athen gjennom Korint med sin vakre kanal.