Brannene på Peloponnes

Brannene som herjet Peloponnes siste uka av august i 2007 utløste frykt, smerte og fortvilelse. Hos grekerne. Hos alle oss andre som bor og jobber her. Hos alle som har var her på ferie.
Min personlige psykoterapi var å sette ord på noen av de følelsene som kom i forbindelse med brannene. Ikke bare negative, for det er mye håp her også, og ikke minst livskraft. Det blir personlig, men jeg deler det med dere, og kanskje gir det en stemme til tanker og følelser hos andre også.

Noen bilder fra brannene:

	Det nærmeste brannene kom Kalamata var ved Giannitsannika en forstad til byen. Bildet er tatt med mobil natt til søndag.		Søndagen var  byen og områdene rundt badet i røyk. Det luktet svidd. Kalamata ble brukt som base for slukningshelikopterne, og Messiniabukta var hentested for vann til flere områder i brann. Taygetos, sørspissen av Mani, Parnon (ved Sparta) og deler av vestkysten. Du skimter helikopteret midt på bildet.
	Kontrasten mellom brente og ikke-brente områder gjorde inntrykk. Taygetos første uka av september.		Helikopterne jobbet i fjellområdene ved Taygetos i ukesvis.
	Fjellandsbyene Alagonia og Piges var en uke etter brannen to grønne flekker i de gråsvarte fjellsidene.		Det skal ikke mye fantasi til for å forestille seg hvilken kamp de har hatt i landsbyen for å holde flammene unna husveggen.
	Ikke alle klarte det.		Store verdier gikk tapt.
	Ikke minst de fantastiske skogsområdene i Taygetos fjellene ble hardt rammet.		Enkelte områder var også rammet av brannen i 1998, og var så vidt begynt å gro til.
	Både gamle, store trær.		Og annen vegetasjon
	En uke etter at storbrannen røyk det mange steder langs veikanten. Luktene kan ikke gjengis med ord.		Men livet var også begynt å gå tilbake til det normale. Den eldre damen som eide boden hadde med nød og neppe reddet hjemmet sitt og den lille tomatfarmen. "Livet må gå videre", sa hun, "selv om det som har skjedd er ufattelig. Jeg mista to geiter og nesten alle hønene. Mindre enn mange andre, men det var ille nok for meg. Nå har vi ikke vann, så det er vanskelig. Men jeg lever av å selge tomatene mine til turister og andre forbifarende. Det håper jeg at jeg kan fortsette med." Tomaten var forresten kjempegode.

Dette innlegget skrev jeg i dag på www.hellasforum.net, som svar til noen som lurte på om det var trygt og tilrådelig å reise til Poros og Hellas nå.

Som reiseleder og plassjef for Lilleput på Peloponnes (og privatperson) har jeg lyst til å si følgende:

INGEN turoperatør ville med vitende og vilje sende turister til områder de ikke kan garantere er trygge. Jeg garanterer det for Lilleput og det samme gjelder helt sikkert Apollo og andre skandinaviske selskap.

Ja, det er unntakstilstand og landesorg i Hellas. Men ikke glem at det er tusenvis av mennesker og hele samfunn som nå er mer avhengig enn noen gang av turisme. Jeg er overbevist om at alle grekere som jobber på hoteller, tavernaer osv. vil gjøre sitt aller ytterste i denne situasjonen for at alle får en hyggelig ferie.

Jeg forstår at det for enkelte kan oppleves som en psykisk påkjenning å komme til et land som mentalt og økologisk er i den tilstanden Hellas er i nå, men jeg tror likevel det vil oppleves godt for de som kommer. Grekerne trenger dere, de VIL at dere skal komme, og den direkte, medmenneskelige støtten dere kan gi ved rett og slett være til stede, er jeg overbevist om at grekerne vil sette pris på.

Reis, kos dere, og gled dere over at Poros, Kardamili og mange andre områder i Hellas IKKE er direkte berørt av brannene.

Kalamata, tirsdag 28. august 2007

Ekte heltinner
Kalamata har fått en heltinne, en ny skytsengel. Hun er fra Ukraina og er helikopterpilot.

Lørdag kveld var vi som bor i Kalamata by nokså bekymret. Taygetos fjellene brenner, og det brenner nedover mot byen i øst, i området ved Dimova. Vi ser flammene hjemmefra som et ondt øye i fjellsida. Brannen nærmer seg utkanten av bebyggelsen i det landlige bydelen Giannitsannika. Vi sover ikke den natta. Like før soloppgang hører jeg en lyd sendt fra himmelen (bokstavlig talt) og fra balkongen ser jeg helikopteret komme fra flyplassen, hente vann og tar retning mot brannområdet. Jeg kan ikke beskrive hvilken lettelse jeg følte, og jeg kunne endelig ha ro nok til å få meg noen timers søvn. Hele dagen hører jeg propellene - ingen fly, det var for sterk vind - men det lille hvite helikopteret jobber flittig og målbevisst, time etter time, uten stans.

Utpå ettermiddagen får vi vite at de har klart å hindre brannen i å komme nærmere, men det brenner fortsatt et par kilometer fra husene i Giannitsannika. Jeg gruer meg for natta. Kan de holde brannen vekk i nattetimene, uten helikopterhjelp? Det blir mørkere, men jeg hører fortsatt propeller og får det ikke til å stemme. Evakuerer de spør jeg mannen min, for de eneste helikopterne som jobber i mørket er superpuma, de militære helikopterne som brukes til nettopp det.
Vi speider på balkongen og ser at det hvite, lille helikopteret i solnedgangen. Et vakkert bilde, tro det eller ei.

Seinere søndag kveld får vi bekreftet at brannen i Giannitsannika er slukket. Vi sover trygt den natta. Vi får høre at "russerinnen" insisterte på å ta et par turer helt til slutt, da mørket begynte å falle på, og at disse to siste ladningene med vann sannsynligvis gjorde utslaget. Grekerne sier at igjen har Den Hellige Jomfru Maria, Panagia, holdt sin beskyttende hånd over Kalamatas befolkning, slik hun gjorde det under jordskjelvet i 1986. Vi er reddet, byen er reddet! Av Den Hellige Jomfru Maria, og en hvit, ukranesisk, flyvende heltinne. Jeg takker dem begge med stor ydmykhet.

Kalamata, mandag 27. august 2007

Hvis våre tårer var regn
I denne, kanskje vakreste delen av Hellas,
med sine stolte mennesker,
med sine små landsbyer, store i sin skjønnhet,
med sine vidstrakte olivenlunder, bølgende vinåkre, furudekte fjell.
Her er bare aske og sort sorg igjen.
Her i hjertet av gresk historie, kultur og natur,
er vi rammet i vårt innerste, rystet og forvirret.
Vi gråter fra øyne, munn og hjerter.
Vi ønsker våre tårer var regn.

Kjære alle guder i verden, hjelp oss.

Kalamata, lørdag 25. august 2007

 Til toppen!

[Toyas lille Hellasguide]
[Amorgós]   [Anáfi]   [Astypálea]   [ Folégandros]  [ Pelopónnesos]   [Pátmos]   [ Rhódos by]  [Thásos]
[Velmente råd]  [ Visste du at]   [Gresk for meg]   [ Gjestebok] [Lenker]
E-mail: postmaster@hellasguide.net

Andre av Toyas sider:
[ Personlig hjemmeside ]  [ Sto Kapaki ]  [ Lenins blogg ]