Amorgós

Denne øya med sin dramatiske natur er for mange kjent fra den franske dykkefilmen "Det store blå" ("Le Grand Bleu", regi: Luc Besson), som ble spilt inn her på Amorgós. Tusenvis av franske dykkeentusiaster valfarter hit hver sommer, og øya har et laid-back og usnobbete preg, med en blanding av mer eller mindre fattige ryggsekkturister og mer eller mindre velstående seilere. Men Amorgós har noe å by på for oss andre også - dessverre ble tiden for kort til at jeg fikk med meg alt.

Hvor ligger egentlig Amorgós, og hvordan kommer jeg meg dit?
Amorgós ligger helt øst i Kykladene, nord for Santoríni og Anáfi, og øst for Náxos. Avstanden fra Pireus er hhv 138 og 148 nautiske mil, avhengig av hvilken av de to havnene, Egiáli og Katápola, du skal til. Du må beregne en båtreise på minst 10 timer fra Pireus eller Rafina. Som alltid vil det være avhengig av fergetypen, og med hydrofoil kan du korte ned reisetiden til ca 6 timer. Det er ingen flyplass på Amorgós, men det er forbindelse flere ganger om dagen i høysesong til Náxos og Mýkonos, litt sjeldnere til Santoríni. Via Astypálea er det også forbindelse et par ganger i uka til Dodekanesene, men båten innstilles ved dårlig vær. Dette er ikke uvanlig på Amorgós, øya er kjent for sin svalende vind, noe som selvsagt er deilig midtsommers, men det kan også skape mye krøll for båttrafikken. De aller fleste fergene går til begge havnene, som ligger ca 1 times fergetur fra hverandre. I tidligere tider var faktisk øybefolkningen avhengig av båt for å komme seg fra den ene halvdelen av øya til den andre, men i dag finnes det bussforbindelse, riktignok på en nokså smal og kronglete vei. Har du høydeskrekk så ta båten!
Øya har 1632 fastboende (2001), og hovedparten er naturlig nok bosatt i Egiáli, i Chóra, eller i en av de tre "bydelene" i Katápola; selve Katápola (havnen), Rachídi oppe i åsen og Ksilokeratídi i nordenden av stranden.

Se modifiserbart kart her.

(Kartet er levert av maps.expedia.com)
 

Myte og historie
Det har bodd mennesker på Amorgós i flere tusen år (fra ca 3300 f.Kr.), og det har blitt gjort flere funn fra førhistorisk tid på øya. Det sies at kong Minos fra Kreta hadde sitt "sommerpalass" her, i hvert fall finnes det i åssiden ovenfor Katápola rester av minoisk bebyggelse. Også ved Arkessíni og Egiáli har det blitt gjort funn fra den minoiske perioden, men mesteparten av gjenstandene befinner seg på Det arkeologiske museet i Athen. Mye tyder på at Amorgós spilte en sentral rolle i tidlig kykladisk sivilisasjon, bl.a. ble det utenfor Kapsála funnet en statuett i helfigur (150 cm høy), den største man har funnet fra denne perioden (også denne befinner seg på museet i Athen).

Som de andre øyene i Kykladene, var Amorgós en del av den Athenske alliansen under krigene mot Sparta rundt 500 f.Kr. Sjøslaget ved Amorgós, der bystaten Athen mistet mesteparten av sin maritime styrke, sto i 322 f.Kr. Rundt denne perioden tilhørte øya Ptolemies av Egypt, før den falt i romernes hender. Romerne brukte øya som forvisningssted, noe som ikke var uvanlig for de greske øyene, jfr. bl.a. Folégandros. Senere ble øya en periode styrt fra Rhódos, inntil frankerne (Andreas og Jerome Gizi) erobret den i 1207. I årene som fulgte hadde øya flere ulike eiere, hovedsaklig venetianske og frankiske adelsfamilier. Hertugen av Naxos fikk herredømme i 1309, men allerede i 1353 ble øya gitt videre til Grimani og Skiavon-familiene på Ios, og noen år senere ble store deler av Amorgós gitt tilbake til Gizi-familien. Dette var urolige og vanskelige tider for befolkningen, ikke minst fordi de konstant ble angrepet av sjørøvere, og mange av innbyggerne flyktet til Kreta eller naboøya Náxos. På 1500-tallet var faktisk øya så og si avfolket, og den tyrkiske admiralen Hairedin Barbarosa okkuperte til slutt øya i 1537. Den tyrkiske okkupasjonsmakten lot imidlertid innbyggerne på Amorgós beholde en hvis autonomitet, mot klekkelige skatter. Sakte men sikkert flyttet folk tilbake, og innbyggertallet steg framover mot 1700-tallet. Senere hadde øya både russisk (etter den Russisk-Tyrkiske krigen i 1806) og engelsk (1808) styre, og tok en meget aktiv rolle i den greske uavhengighetskrigen i 1821, før den endelig ble offisielt innlemmet i den greske staten i 1832.
 

Verdt å se
NB! Siden vi ikke hadde så mange dagene til disposisjon på Amorgós, valgte min venninne Mette og jeg å holde oss i Katápola-området. Nydelige Egiáli, som jeg så fra båten, og området rundt må jeg ha til gode - derfor har jeg heller ikke beskrevet noe nærmere de åpenbare sightseeing-målene i dette området; den tidligere spedalskekoloniøya Nikouriá, Tholária med rester fra romerske graver, Lagkáda med sine prestekragemalte trapper, de mange vakre kirkene i og utenfor Egiáli, det høyeste fjellet på øya, Kríkellos (821 m) osv. osv.

z Det imponerende klosteret Moni Panagia Hozoviotissa er Amorgós aller største turistattraksjon, og det både i billedlig og fysisk forstand. Bygget allerede i 1017 av palestinske munker, og senere renovert i 1088 av biskop Alexios Komnenos, ligger det som en arkitektonisk umulighet klistret til en 200 meter høy klippe, vel 300 meter over havet. De strålende hvite veggene utgjør en sprakende kontrast til de gule klippene og det turkis-blå havet nedenfor. Det går buss hit fra Chóra flere ganger om dagen, men det er et par kilometer å gå fra bussholdeplassen. Det kan være en tøff tur dersom sola står rett på og det ikke finnes et vindpust (se Det glemmer jeg aldri). Vel oppe ved klosteret blir du imidlertid ønsket velkommen av en av klosterets fire munker, eller en av deres hjelpere. Dersom du i utgangspunktet ikke er anstendig kledd (se besøk i kirker og klostre), får du låne klær i klosteret. Vi ble vist rundt i de offentlige delene av klosteret, bl.a. i kirkerommet med flere fantastiske, gamle ikoner, og her er det mulig å tenne et lys eller to for noen du er glad i, og gjerne donere noen slanter til klosteret. Hovedattraksjonen er naturlig nok det ikonet av Jomfru Maria som klosteret er kalt opp etter, og som i følge historien ble kastet på sjøen i Hozovo i Lilleasia, og mirakuløst fløt i land på Amorgós (les mer her). En del gamle skrifter finnes å beskue, bl.a. frihetsbrevet fra keiser Kominos. Etter den lille omvisningen ble vi tatt med til en liten salong, der det ble servert gresk gelésukkertøy (lokoma), lokal likør og et deilig glass vann, og før man går er det om ikke obligatorisk, så i hvert fall vanlig å skrive en liten hilsen i gjesteboken. Klosteret er åpent alle dager fra kl 08:00 - 13:00 og enkelte ettermiddager.

z En annen attraksjon er det lille badestedet - synes ikke godt jeg kan kalle det "strand" - Agia Anna, som du kan se fra klosterets balkong. Egentlig er det to små badeviker, den lengst bort er mest benyttet av nudister, men også på den delen nærmest klosteret er det tydeligvis vanlig (merkelig nok) å kaste de plaggene man ønsker. Er det ikke for overfylt her, kan du ligge "privat" og beskyttet av klippene, og selve "stranden", som kanskje er fem meter bred, består av grus blandet med sand. Det som trekker mest er likevel det fantastisk klare, dypblå vannet, som også har gitt navn til filmen "Det store blå". Det er nesten en utilgivelig synd å komme hit uten snorkelutstyr - jeg har sjelden hatt så god sikt under vann, og for noen farger!! Har du aldri snorklet før, så er dette et vidunderlig sted å begynne!
Kommer du fra klosteret vil det ta godt og vel 30-40 minutter ned til stranden, er du lat (eller varm og utslitt), kan du gå ned til bussholdeplassen, ta bussen et par kilometer, og gå ned stien til stranden. Det tar sikkert minst like lang tid, men man blir jo ikke så sliten i de små beina sine, da! Ved bussholdeplassen lå det da vi var der en 'kantina' - en slags kiosk-kafé med drikkevarer, frukt, kaffe (frappé) og snacks. Dette skal du imidlertid ikke satse alle dine kort på, ta i hvert fall med litt vann, for eieren kan ha dratt på fisketur eller bestemt seg for å legge ned businessen!

z Ruinene av den venetianske borgen i Chóra, Apano Kástro (bygget av Jerome Gizi i 1290 - se Myte og historie), er vel verdt et besøk der den ligger rundt den stolte klippen, men byen i seg selv er kanskje minst like sjarmerende. Fra borgen åpenbarer det seg en fabelaktig utsikt, med typisk kykladiske sukkerbit-hus, et tjuetalls blendende hvite kirker, og rekken med elleve vindmøller. I de trange gatene (stengt for trafikk) finner du noen få butikker, noen tavernaer og flere hyggelige kaféer. Får du klaus av å sitte i bakgatene finnes det også et par hyggelige platiaer (torg) der du kan nyte et lite glass. Det lille museet i Gavras-tårnet har gjenstander fra forskjellige perioder i øyas historie, og bygningen i seg selv er også verdt noen beundrende blikk. Er du en ihuga vandrer, kan du ta trappene fra baksiden av byen (ved det bakerste tele-tårnet) ned til Agia Anna og/eller klosteret, - er du ikke fullt så ihuga kan du nøye deg med å nyte utsikten fra de øverste trappetrinnene.

z I Chóra finnes det som nevnt 20-30 kirker, de fleste er stengt, men vakre er de jo også fra utsiden. Også Hellas' minste kirke, Agios Fanoúrios, finner du i Chóra. Den skal ha akkurat nok plass for to, men av forskjellige grunner fikk jeg ikke besøkt den, og kan derfor ikke gi noen nærmere beskrivelse, heller ikke si noe om den er åpen for publikum eller ei. Har du vært der, send meg gjerne en e-post!

z Le Grand Bleu Bar i Ksilokeratídi (Katápola) er vel kanskje ikke noen tradisjonell turistattraksjon, men det er et ypperlig sted å se filmen "Det store blå" og samtidig puste inn atmosfæren fra Amorgós' natteliv. Filmen blir vist kontinuerlig på utendørs storskjerm, og baren har "alle rettigheter", ligger like ved sjøen og den blå belysningen burde sette deg i en riktig "blå" kveldsstemning.

z Utgravningene av ruinene av oldtidsbyen Minóa er vel kanskje ikke så spektakulære, selv om restene av Apollon-tempelet og noe bebyggelse kan anes. Utsikten herfra ned mot havnen og mot landsbyen Arkessíni er derimot slående, og gjør at spaserturen opp trapper og bakker er vel verdt møden.

z Den imponerende Panagia Katapoliani-kirken i Katápola med sitt flotte klokketårn er vanligvis åpen for alle som ønsker å besøke den, og er like vakker innvendig som utvendig. Den ligger på stedet for et tidligere Apollon-tempel, og den opprinnelige kirken skal ha blitt bygget allerede i kristendommens barndom.

z Vi tok ikke turen ut, men det går buss til Arkessíni, en trivelig liten landsby, med ruinene fra en oldtidsby (også den ved navn Arkessíni) like ved. Like utenfor byen ligger også "Pýrgos", et hellenistisk fort, som det sikkert også er verdt å besøke.
 

Rom for natten
O- Flagget til topps! J - En herlig opplevelse! K - Bra/sånn passe. L - Dette holder ikke! N - Fysj! Styr unna!

Vanligvis burde ikke være nødvendig å booke på forhånd på Amorgós, med mindre du kommer midt i den greske fellesferien, eller ønsker rom på et spesielt sted. Likevel er det mer problematisk, spesielt i høysesong, å få rom på disse mindre øyene, enn på de store turiststedene. Som vanlig kommer de som har rom å tilby til havne når fergene legger til, og er du så uheldig at det ikke dukker opp noen, så kan du enten spørre deg litt for selv på tavernaer og kaféer, eller ta kontakt med et av reisebyråene som sannsynligvis kan hjelpe deg for en liten provisjon. De fleste rommene som tilbys har enkel standard, men det finnes også eksklusive hoteller, hovedsaklig i Egiáli.
Selv bodde vi mesteparten av tiden på Eleni's, og det var vi i bunn og grunn svært fornøyde med, her var det fabelaktig utsikt, rent og pent da vi kom, gassbluss og kjøleskap. Det eneste vi ikke likte noe særlig var de sinnsykt små hånddukene (riktignok vanlig i Hellas) og litt lettvint daglig renhold. I vindfulle perioder er det nok dessuten ganske stormende å sitte på balkongen, men dette gjorde ikke oss noe!
Med mindre noe annet er nevnt er bostedene nedenfor i Katápola.
 
 

.	Kategori	Telefon	Fax	E-mail/Web
Mystis Tours		+30-22850-71 409	.	.
Synodinos Travel		+30-22850-71 035/71 201	+30-22850-71 278	.
Dimitris Place	E / E	+30-22850-71 309	.	.
K Angeliki Rooms & Studios	D / D	+30-22850-71 890	+30-22850-74 195	.
J Eleni Rooms	C / G	+30-22850-71 543/71 628	.	.
Hotel Minoa	C / G	+30-22850-71 480	.	.
Kastelopetra Rooms & Studios (utenfor sentrum)	A / A	+30-22850-71 042/71 269	+30-22850-71 360	.
Pension O Ilias (Chora)	D / D	+30-22850-71 277	.	.
Nikitas Hotel (Egiáli)	D / D	+30-22850-73 237	.	.
Mike Hotel (Egiáli)	C / G	+30-22850-73 208	+30-22850-73 633	hotelmik@otenet.gr
Aegialis Hotel (Egiáli)	A / A	+30-22850-73 107	+30-22850-73 393	www.aegialis.com
Camping Katápola	- ^ -	+30-22850-71 257	.	.
Camping Amorgós (Egiáli)	- ^ -	+30-22850-73 333	.	.

Mat og moro
O- Flagget til topps! J - En herlig opplevelse!  K - Bra/sånn passe. L - Dette holder ikke! N - Fysj! Styr unna!

Som nevnt ovenfor har de fleste turistene som kommer til Amorgós en avslappet og tilbakelent stil, og dette preger også øyas restaurant- og natteliv. Det er gode spisesteder både i Katápola, Chóra og helt sikkert i Egiáli, men de beste stedene vi prøvde lå i Ksilokeratídi. På en ukes visitt rekker man selvsagt ikke over alle tavernaene, men noen kan vi likevel anbefale. I høysesong er det en rekke musikkbarer, kaféer og puber som holder åpent, de fleste med en hyggelig og avslappet stemning. Likevel opplevde vi at støynivået fra enkelte steder var noe høyt, den ene musikken slo den andre i hjel, og dette var forstyrrende, spesielt når de holdt det gående utover natta.

J Vitsentzos Restaurant - Dette var etter vår mening den beste tradisjonelle tavernaen. Stedet var tydeligvis populært, og vi måtte vente en stund på å få bord, men det skulle vise seg å være verdt det. Nydelig, fersk fisk, godt utvalg av tradisjonelle greske retter, en fabelaktig utsikt mot havna i Katápola (restauranten ligger på motsatt side, i Ksilokeratídi) og høflig, om ikke alltid like effektiv service.

OGiros Vangelis - En kveld vi hadde tenkt oss på Vitsentzos, men ikke gadd å vente, fant vi oss like godt et bord her, og det ble en ubetinget suksess! Amorgós beste Exochiko får du her, i tillegg til tradisjonell Giros og Souvlakia (gresk fast-food). Den store utegrillen med Kokoretsi duftet så utrolig godt, og ble passet godt på av kokken. Mens vi ventet på maten koste vi oss i le av de hvelvede båtskrogene, mens vi fulgte med på hva de små kattungene fant på. Servitøren (eieren?), en nesten tro kopi av Demis Roussos, ga oss upåklagelig service på en varm og henslengt måte. Når maten i tillegg var knallgod blir det toppscore!

K Taverna "et eller annet" - Like ved banken/reisebyrået ved havna i Katápola ligger det en trivelig, familiedrevet restaurant som vi lunsjet på et par ganger. Upretensiøs, typisk gresk, med vonde, blå stoler (minus for stolene!), duker med blå og grønne striper, og god, hjemmelaget mat. Fruen i huset hadde tydeligvis dreisen på tzatzikien, litt revet gulrot satte både farge og spiss på den, den var kort sagt kjempegod. Ellers prøvde vi bl.a. katzika (geit), som var nydelig, kyllingsouvlaki, som var helt OK, grillede kjempereker, som var helt supre og en diger porsjon pastitio som det ikke var noe å utsette på.

J Amorgos Café - Dette var et hyggelig sted å sitte på formiddagen med en Frappé eller på kvelden med en is eller en drink. Den ligger like ved fontenen (uten vann) i Katápola, og her har du full oversikt over folkelivet, og ikke alt for støyende musikk fra høytalerne. Pistasjeisen vi fikk her er noe av det beste jeg har smakt, forøvrig - prøv den!

K Crêpes i Katápola - Mange av kaféene i havna har crêpes, og vi testet ut de fleste - vi elsker crêpes både som lunsj, kvelds og dessert! Vi kunne ikke merke noen større forskjell på de ulike stedene, men vi fikk inntrykk av at crêpes'ene ikke var helt nystekte. Gode ja, og med godt og rikelig fyll, men det var liksom noe som manglet. En av de siste dagene trålet vi bakgatene, og da fant vi det som vi tror må være opprinnelsesstedet til alle pannekakene vi hadde prøvd, et bitte lite Crêperie, like ved fotoforretningen, hvor man stekte kontinuerlig på to plater. Neste gang vi skal ha crêpes på Amorgós, skal vi definitivt kjøpe dem her!
 

Sol, hav og strender
Vi hadde hørt motstridene utsagn om strendene på Amorgós før vi kom, alt fra "paradislignende og eventyrlig", til "ingen kommer til Amorgós pga strendene". Og vi er enige med begge. De beste strendene ligger, jeg holdt på å si som vanlig, utilgjengelig til, i hvert fall på Katápola-siden av øya.

Agia Anna - Som beskrevet ovenfor, er ikke dette en strand i tradisjonell forstand, men denne badeplassen har ubetinget kvaliteter som gjør den svært sjarmerende. Liten og steinete, men med glassklart, dypblått vann. Ikke spesielt barnevennlig, men absolutt vakker på sin røffe måte. I høysesong kan det bli utrolig trangt om plassen her, egentlig er det ikke plass til mer enn ca 30 personer. Slik sett er det kanskje lurt å ta morgenbadet her, og SÅ ta turen til klosteret, for de fleste gjør selvsagt det motsatte...

Maltezi - Den lille badebåten som gikk fra havna i Katápola 3-4 ganger daglig gikk dessverre ikke til øya Gramvoúsa eller Paradísia (som begge skal være vakre strender) da vi var der, muligens pga vind. Maltezi var imidlertid en gedigen skuffelse; overfylt (og det allerede før høysesong!), ganske liten, masse strandveps og uten noe som kunne friste oss, verken hva strand eller vann angikk. En liten 'kantina' var det riktignok hvor man kunne få kjøpt badeballer, drikke og litt mat, men vi tok neste båt hjem, og så oss ikke tilbake.

Bystranda, bortenfor Elenis Rooms - Det var et mysterium for oss at folk tok badebåten ut til Maltezi, enn så lenge bystranda sør for Katápola ikke sto noe tilbake. Riktignok var her en del sjøgress og stein, men til gjengjeld var det svært lite folk her og ikke noe dårligere strand- og vannkvalitet så vidt vi kunne bedømme. Dette var så påfallende at vi lurte på om det kunne være forurensning, undervannsstrømmer eller andre uhumskheter som gjorde at folk valgte andre steder, men vi badet og sto i, og fikk verken utslett eller andre mén. Vi la også merke til at lokale ungdommer badet her på ettermiddagen, og vi regner med at de visste hva de gjorde. Vi vurderte det som en helt grei strand, ikke enestående, men siden vi bodde på Elenis var det veldig praktisk å slippe å dra milevis for å få tatt seg en dukkert.

Av andre strender på Katápola-siden som vi ikke fikk testet ut nevnes Tyrokomoú og Moúrou (20 min spasertur fra Kamári), i tillegg til at det skal finnes en rekke små viker rundt kysten dersom du ikke synes det gjør noe å gå litt, eller om du er så heldig å ha en båt.
Bystranda i Egiáli skal være ganske bra, men stranda på den lille øya Nikouriá skal også være verdt båtturen ut i følge ryktene, og for de som ikke synes det gjør noe å slite litt, er den mer utilgjengelige Ksálara på østsiden et godt alternativ.
 

Shopping
All den tid Amorgós ikke er så utbygd, blir det heller ikke shoppernes paradis akkurat. Noen små perler finnes det likevel, og de er ikke så vanskelige å finne i og med at steinhaugen ikke er så stor. Både i Katápola og Chóra finnes det hyggelige små butikker, men vi synes ikke vi har grunnlag for å nevne noen fram for andre.
Av lokale spesialiteter som det er vel verdt å ta med seg hjem er selvfølgelig honningen en sikker vinner, men også de lokale ostene er gode; Anthiotiro, Myzithra, Kafteri. I saltvannslake og tett boks holder de seg litt lenger enn ellers, dersom du klarer å holde den borte fra sola.

Taksidevontas - Denne gave-, smykke-, kunst- og souvenirbutikken ble min favoritt på Amorgós, her fikk kredittkortet noe å bryne seg på. Innehaveren Maria ga oss god service, selv om hun hadde hendene fulle, og spesielt smykkeutvalget var godt og delvis originalt. Hun kjøper inn fra en del kjente greske smykkedesignere, f.eks. Yousif fra Thessaloniki, som lager vakre emaljerte sølvsmykker med de greske fargene, blått, turkis og grønt. I butikken har hun også mye godt kunsthåndverk, litt nips og kitsch, morsomme og vakre postkort, duker og tekstiler, og "litt for unga". Jevnt over god kvalitet, en del av utvalget kjenner vi selvsagt igjen fra andre øyer, uten at det gjør det noe dårligere av den grunn. Prisene innbiller jeg meg ligger sånn midt på treet, men det er lov å be om rabatt hvis du kjøper mye og betaler kontant.

Dukkebutikk - På den danske nettsiden Ela-Ela, som forøvrig er veldig bra, anbefaler de en liten butikk i Chóra ved Platia Ioannidis, som selger dukker og marionetter. Jeg er litt lei meg for at jeg ikke hadde fått med meg dette på forhånd - jeg elsker nemlig denslags.

Anemi - Er du på jakt etter nytt sommertøy, og befinner deg i Egiáli, kan du kanskje gå innom denne butikken, som har egen (gresk) nettside. Jeg har ikke vært der, men den ser jo trivelig ut?
 

Det glemmer jeg aldri ...
Tvil og tro - Da min venninne Mette og jeg avtalte at vi skulle møtes på Amorgós, måtte vi bestemme oss for enten Egiáli eller Katápola, siden vi ikke ville komme til øya samme dag. Fergeforbindelsene ville det slik at Mette, som kom fra Athen, kom to dager før meg, som kom fra Astypálea. Ingen av oss hadde vært på Amorgós tidligere, og ikke var det lett å vite hvilket sted som ville være det beste for oss, og ikke hadde vi tid nok til å få med oss begge deler heller. Skulle vi bo i Katápola med sin enkle og tilbakelente stil, med Chóra og klosteret i nærheten, eller i pittoreske Egiáli, med sin vakre strand, men som i følge våre bøker var mer utbygd med hoteller osv. Det siste gjorde oss litt skeptiske, men det som til syvende og sist gjorde utfallet var nok min høydeskrekk. Alle jeg hadde snakket med bekreftet mine bange anelser, bussturen fra Egiáli til klosteret var grusom og på dårlige veier. Og klosteret skulle jeg se - uansett! Vi landet derfor i Katápola, men sett i etterpåklokskapens lys, tror jeg kanskje vi tross alt hadde likt oss bedre i Egiáli. Herregud, bussturen fra Katápola til Chóra, og videre til klosteret, var heller ingen spøk akkurat, for sånne aspeløv som meg, men det gikk jo fint!

En deilig tur i solen - Det blåser ALLTID på Amorgós. Øya er kjent for sine vinder, og regnes som en forblåst utpost. Faktisk er det mange som foretrekker Amorgós nettopp av denne grunn, seilere og andre som synes det er svalende i sommerheten. Det var imidlertid én dag sommeren 2001 det ikke blåste på Amorgós, og det var den dagen Mette og jeg hadde bestemt oss for å besøke Moni Panagia Hozoviotissa, det berømte klosteret. Selv om ingen av oss akkurat er morgenfugler, bestemte vi oss for at det var best å dra tidlig, før sola fikk ordentlig tak .Klokka åtte om morgenen var vi varme og svette allerede før vi gikk av bussen. Den marmorbelagte stien opp til klosteret er verken spesielt bratt eller lang, men det formelig kokte under skosålene våre. Ikke et vindpust. Stedet henger omtrent ute i havet, og ikke en liten antydning til en liten bris engang?! Vi svettet og slet oss oppover, måtte ta noen små pustepauser i skyggen av trærne et par steder og etter en varm halvtime var vi oppe (normalt ville turen tatt 15-20 minutter). Det første vi gjorde var å sette oss på trappa ved inngangen for få igjen pusten og prøve å dempe tomatrødmen i kinnene. Det hjalp ingenting (sola sto jo rett på), så vi trakk raskt inn bak de metertykke veggene, og trakk et lettelsens sukk da vi så et par benker innenfor. Vi ble sittende så lenge at klostertjeneren faktisk kom og hentet oss - det er jo også litt mystisk å sitte et kvarter-eller-hvor-lenge-det-var i garderoben. "Det er varmt i dag" sa vi. "Ja, på slike vindstille dager blir det faktisk kjøligere på ettermiddagen her", sa han, "Da kommer trekken fra havet". Ja, det er typisk, tenkte vi, her kaver vi oss opp av senga grytidlig, bare for å finne ut at vi burde sovet litt lenger! Men, vi ble på en helt utmerket måte vist rundt, fikk tent våre lys og gitt vår lille donasjon, og endelig ble vi tatt med til salongen, der vi satt i myke stoler og ble servert søtsaker og vann. Og den klosterlige fred senket seg endelig over oss.

Enda rarere! - Det er lenge siden jeg sluttet å tro på tilfeldigheter, men noen ganger skjer de underligste ting. Vi var på vei ned til Agia Anna, da jeg blant de relativt få menneskene der nede syntes å dra kjensel på noen jeg hadde sett før. Hvor hadde jeg dem fra? Kunne det virkelig være..? Da vi kom ned fikk jeg bekreftet mine mistanker, her på en knøttliten strand, langt ute i huti-heiti, på en og samme av årets 365 dager satt det ytterst merkverdige franske paret fra Folégandros året før! Og nå også uten klær! (Det er ikke alltid det er så lekkert med nudisme, må jeg si.) Jeg hilste høflig og gjenkjennende og fikk for første gang se noe som lignet på et slags smil på franskmannen. Du verden, sa jeg til Mette, er ikke dette utrolig rart? Hvor stor er egentlig sjansen? Nåvel, svarte Mette lakonisk, De liker vel samme type steder som deg, da. Og det er jo ikke det minste rart, i grunnen.

Mitt eller ditt hus 1 - Det er ikke alltid SÅ mye å finne på på en strand, og noen ganger må man rett og slett gå litt i barndommen, bygge sandslott, samle skjell, grave kanaler, fange småkrabber og sånt no'. I sjøgresset på bystranda fant jeg en liten konkylie da jeg snorklet, og tenkte, den blir fin å ha i akvariet hjemme. Vel tilbake på stranda ser jeg at konkylien faktisk er bebodd! Jeg er ingen dyreplager, men på imperialistisk vis mente jeg at det måtte være mulig å få ut husokkupanten, slik at jeg kunne få med meg konkylien hjem. Men den lille krepsen nektet å forlate åstedet, ja så innbitt var hans kamp for eiendomsretten, at vi ble overbevist om at det måtte være en kommunist-kreps, og vi døpte ham sporenstreks for Jakobsen. Vi lokket, lurte og truet, forsøkte med skremselspropaganda og kontrollert vold, men her var krepsen sin som sto på krava! Etter en halvtimes intense sammenstøt måtte vi erklære våpenhvile, og Jakobsen ble kastet ut på dypt vann, til et forhåpentligvis revolusjonerende liv. Vi hilser deg, kamerat!

Mitt eller ditt hus 2 - Mette og jeg liker alltid å rusle litt rund og se på tomter og hus vi kunne tenke oss, - hvis vi vant på Lotto. Vi falt begge for et vakkert lite hus i Ksilokeratídi, helt ytterst, forbi selve byen. En deilig liten hage, med vinranker og sypresser, vakker utsikt mot Katápola og Rachídi, trapper ned til sjøen og akkurat stort nok for en person, - og litt besøk av og til. Men vi kunne overhode ikke bli enige om hvem av oss som var mest berettiget til eiendommen! Vi får se hvem som tar hjem Lottogevinsten først....
 
 

Dette må du ikke gå glipp av på Amorgós

Noen Amorgós-lenker for deg som vil vite mer: El Greko - Amorgos The PS Experience - Amorgos Hilde og Helges hjemmeside -Amorgos Ela-Ela - Amorgos Kalimera.nu - Amorgos Amorgos offesielle hjemmeside InfoXenios (GNTO) om Amorgos Amorgos according to Rune Alnarvik Greek Travel om Amorgos Island of Amorgos (United-Hellas) Amorgos Island (Vacation-Cyclades) Spesielle interesser: Mr Walker - Amorgos IRIS - Holistic Center Eco-tourism - Amorgos the Secret Jewel of the Cyclades

Amorgós  sommeren 2001

 
Til toppen!

[Toyas lille Hellasguide]
[Amorgós]   [Anáfi]   [Astypálea]   [ Folégandros]  [ Pelopónnesos]   [Pátmos]   [ Rhódos by]  [Thásos]
[Velmente råd]  [ Visste du at]   [Gresk for meg]   [ Gjestebok] [Lenker]
E-mail: postmaster@hellasguide.net

Andre av Toyas sider:
[ Personlig hjemmeside ]  [ Sto Kapaki ]  [ Lenins blogg ]