 |
|
| Den lille øya Anáfi er Kykladenes siste utpost før Kreta, og er en av meget få øyer som (foreløpig) ikke er totalt oversvømmet av turister. Her er ingen charterselskaper, ingen mopedutleie og knapt nok postkort. Men her kan man "finne seg sjæl" og leve meget godt - i hvert fall en stund. |
Hvor
ligger egentlig Anáfi, og hvordan kommer jeg meg dit?
Anáfi ligger ca 12 nautiske mil øst for Santoríni
(145 fra Pireus), er ca 40 km2 og har 261 fastboende innbyggere. Fra
havna
Agios Nikólaos går det buss ca hver annen time opp til
Chóra
(ca 10 min - DR 400,-).
Sommeren 2000 gikk det direkteferge to ganger i uka fra Pireus, og
fergeturen
tar ca 10 timer. I tillegg korresponderer det ferger til
Santoríni
(og Íos, Síkinos, Folégandros, Mílos,
Páros
og Náxos mfl.). Det var båtavgang fem dager i uka, dvs
alle
dager unntatt onsdag og søndag. Utenfor høysesong er det
vel stort sett bare postbåten fra Santoríni som går,
og den går kun hvis været er bra ....
Se
modifiserbart kart her. (Kartet er levert av 
maps.expedia.com)
Myte
og historie
I følge myten steg Anáfi opp av bølgene på
Apollons ordre, for å frelse Jason og Argonautene fra en vill og
grusom storm, under deres seilas for å hente Det gyldne skinn.
Anáfi var en av Athens allierte under krigene mot perserne og
senere mot Sparta, slik som de fleste andre øyene i Kykladene i
klassisk tid. I 1207 kom øya under venetiansk herredømme
(Hertugen av Náxos), og ble dessuten stadig hjemsøkt av
pirater.
Osmanske tyrkere erobret øya i 1537, og Anáfi var aktiv
under
den greske frihetskampen i 1821. Under kong Ottos regjeringstid
(1832-1862)
forlot mange av innbyggerne øya til fordel for Aten, der de til
stor del bosatte seg i området nedenfor Akrópolis (ved
Pláka),
som også i dag blir kalt Anafiotika.
Verdt
å se
z På
ruinene av et tempel for Apollon, ligger klosteret Moni tis Panagias
Kalamiotisas
som i følge ryktene skal være vel verdt et besøk.
Noen
få rester av en oldtidslandsby ligger ved Kastélli,
øst
for Chóra, og par timers spasertur mot vest ligger Vagiá,
som har kilder med terapeutisk effekt (!). Noen ganger i uka arrangeres
det båtturer til ruinene og klosteret, samt til strendene i
nærheten.
Siden kommunikasjonene ellers er relativt dårlige fikk jeg ikke
med
meg noe av dette, men kan i stedet anbefale
z de daglige båtturene til de vakre strendene (se Sol, hav og strender),
z utsikten fra den lille kirka (som dessverre var låst) på den absolutte toppen av Chóra,
z fotturer i områdene rundt Chóra (hvis det ikke er for varmt, se Det glemmer jeg aldri),
z den
eventyrlige solnedgangen ved den gamle mølla og den utrolige
stjernenatta
i sommermørket på balkongen/terrassen. Chóra er en
sjarmerende og pittoresk liten by, om ikke særlig stor, og er min
favoritt framfor havna, som også er hyggelig, men mer
bråkete
(kraftverket) og uten den frapperende utsikten fra Chóra.
Rom
for natten
O- Flagget til
topps! J - En herlig opplevelse!
K - Bra/sånn passe. L -
Dette
holder ikke! N - Fysj! Styr unna!
Det finnes ingen hotell på Anáfi, men det finnes flere
gode pensjonater/romutleiere. Prisnivået er ikke så lavt
som
man kanskje ville tro, øyas størrelse og format tatt i
betraktning,
men siden det ikke finnes så mange rom blir prisene
deretter. 
Selv
bodde jeg meget godt hos fru Voula (Galini Apartments), som har et helt
nytt anlegg med ca 20 rom - alle med en storslagen utsikt over havet -
rent og ordentlig til DR 10.000 for et
dobbeltrom
(ikke høysesong). Hun har også noen familierom, med plass
til tre voksne, og noen rom med ekstra stor balkong og buede
høyloftede
tak (som hjelper mot sterk varme). Fruen snakker bare gresk, men med
fax
er det fult mulig å bestille på forhånd også
for
ikke-gresktalende.
Det lille reisebyrået i Agios Nikólaos er også behjelpelige med å skaffe rom, i tillegg til at de har full oversikt over alle fergeavganger og -anløp, utflukter til klosteret (se Verdt å se), generell turistinformasjon og tilgang til Internett.
Mange benytter seg dessuten av såkalt fri-camping, dvs at man
slår opp telt under nåletrærne som omkranser flere av
strendene (se Sol, hav og strender). Dette
er
formelt ikke tillatt, men jeg så aldri at noen ble jaget eller
skulet
på pga dette. I følge ryktene planlegges det også en
campingplass i løpet av et år eller to. NB! På de
fleste
strendene er det ikke tilgang på verken ferskvann eller toaletter
med de hygieniske konsekvenser det har for den enkelte - og for
strendene.
| . | Kategori | Telefon | Fax | E-mail/Web |
| Jeyzed Travel Anáfi | +30-22860-61 253/ 61 290 | +30-22860-61352 | . | |
| K+Galini Apartments | C / G | +30-22860-61 279 (?) | +30-22860-61 279 (?) | . |
| Ta Plagia | C / G | +30-22860-61 308 | +30-22860-61 308 | . |
| Villa Apollon (Klisídi) | A / A | +30-22860-61 348 | +30-22860-61 287 | . |
Mat
og moro
O- Flagget til
topps! J - En herlig opplevelse! K
- Bra/sånn passe. L - Dette holder
ikke! N - Fysj! Styr unna!
I
Chóra
finnes det fire tavernaer, en cafenion og en bar. I Agios
Nikólaos
finnes det en to-tre tavernaer, pluss en på stranda ved
Klisídi.
Selv har jeg besøkt disse:
K Taverna Alexandra - Enkelt og hyggelig, med en flott utsikt, ganske høyt oppe i Chóra. Fru Alexandra regjerer på kjøkkenet, og du må gjerne komme å se på utvalget i disken. Maten er OK, men varierer litt i kvalitet, alt er ikke nødvendigvis laget samme dag. Utvalget er heller ikke veldig stort, men de har de mest tradisjonelle greske rettene. Servicen er personlig om ikke akkurat rask. Prisnivået er rimelig. Et hyggelig sted å være for avvekslingens skyld.
L Taverna To Steki - Familiedrevet, med mor og far bak grytene mens barna serverer. Lett synlig fra hovedgata, ganske langt nede i Chóra. Hyggelige omgivelser, men med dårlig service, selv etter gresk standard. Vanlig meny, men maten kom seint (og salaten til slutt!) og var sånn passe. Det er mulig jeg var uheldig, men det var ingen travel kveld, og jeg hadde ikke lyst å prøve flere ganger...
K Taverna Popey - Her er det fint å sitte å vente på bussen eller båten, siden den ligger like ved kaia i Agios Nikólaos. Servicen er okay, og maten grei nok, men utvalget er lite. Dette er stedet for lunsj og en lett middag, ikke de store middagsopplevelsene. Men de hadde en veldig god gresk salat, med kapersblader og urter.
J Taverna Armenaki - To (tre?) brødre driver denne hyggelige tavernaen, som ligger litt nedenfor To Steki. Da jeg fant fram til dette stedet ble alle gjenstående middager inntatt her. De har godt utvalg i sin håndskrevne meny, og god variasjon i rettene, og har kretiske spesialiteter som anbefales. En penere og yngre utgave av Meat Loaf ga oss effektiv servering, men det kunne ta litt tid når det var mye folk. Og det var det ofte. Noen ganger i uka er det levende musikk, bl.a. ved en av brødrene, men det var god stemning her de andre dagene også!
K Milos Bar
-
I mølla oppe ved kirkegården (ikke den på toppen av
Chóra), har de innredet en liten bar. Her er det musikk og
drinker,
det sies at det også danses i høysesongen. Den fabelaktige
utsikten skjemmes av den litt klønete innredningen, og det
notorisk
håpløse musikkvalget, som besto av listepop fra tidlig
90-tall
og unntaksvis noe gresk. Men camparien er grei nok...
Sol,
hav og strender
Anáfi har mange flotte strender, de fleste med gylden sand,
eller en blanding av sand og grus. Det er ingen som har utleie av
stoler/senger/parasoller,
beachbar eller kiosk. Det anbefales derfor å ta med seg vann og
litt
niste, selv om det ligger en taverna ved Klisídi og
Roúkounas.
I havna - Liten gylden, sandstrand med fjell og klipper rundt. Her kan du bade mens du venter på båten, eller hvis du ikke gidder å gå til Klisídi. Selv om denne lille sandstranda ligger i havna, er det såpass liten båttrafikk her, at vann og strand er reinere her enn på de fleste strendene på større turistplasser. Er du heldig får du plass under berghammeren. Her vrimler det av små og store Anáfi-barn, men det er likevel et hyggelig sted å være for noen timer, og tavernaene (f.eks. Popey) ligger bare få meter unna.
Klisídi - Mellomstor, gylden sandstrand omkranset av pinjetrær. En flott sandstrand som er ypperlig for familier med små barn. De fleste besøkende kommer hit eller til Roúkounas, og du må derfor regne med at det kan bli en del uro og litt folk, men det er på langt nær noen "sardin i boks"-følelse. Det er en del fri-campere her (se Rom for natten), så de beste plassene under trærne er ofte tatt. Det ligger en enkel taverna oppe i bakken som det går an å trekke seg tilbake til for det kan bli varmt her, siden stranda ligger skjermet for vind og vær. Du kommer deg lettest til Klisídi ved å ta bussen (fra Chóra eller Agios Nikólaos) til bussholdeplassen å gå ned (ca 5-10 min) eller gå stien fra Agios Nikólaos (havna), det tar ca 15-20 min. Det er også mulig å gå fra Chóra (jeg har selv gjort det) og det tar ca 30 min (ca 40 min oppover/hjem). NB! Nudisme er ikke tillatt her.
Roúkounas - En flott, lang strand med gylden, myk sand. Om det er offisielt tillatt vet jeg ikke, men det er et faktum at stranda er populær blant nudister, men det finnes også mer påkledde besøkende. På Roúkounas får du se mange eksempler på at 68-er hippiene fremdeles lever, med hår, skjegg, piper og det hele. Selv om det er mange pinjetrær rundt er så og si alle opptatt av telt eller bambushytter, de fleste fri-camperne (se Rom for natten) holder nemlig til her. Du kommer deg lettest til Roúkounas ved å ta den lille båten fra Agios Nikólaos, men du kan også gå fra Chóra eller Klisídi. Det sies at det ikke er så langt som man tror.
Katelimátsa
- den lille ved kirken - Denne stranda ligger mellom
Roúkounas
og Monastíri, og er en liten, nydelig sandstrand med litt grus.
Her er ingen trær, men i den ene kroken får du skygge fra
bergveggen
litt ut på dagen. Det er et godt stykke å gå til de
andre
strendene, tavernaer osv, så medbrakt vann/niste er et must. Er
du
heldig får du stranda for deg selv, eller nesten, med utsikt over
havet, og med den lille kirken på neset/høyden. Men, det
er
utrolig varmt å ligge her hele dagen. Det går derfor godt
an
å ta båten videre til Monastíri, eller tilbake til
Roúkounas/Klisídi
utpå dagen.
Monastíri - En lang
strand
med blanding av sand, grus og stein. Pinjetrærne gir fin skygge,
men også her kan det være fri-campere (se Rom
for natten). Båten ut hit koster DR
800 en vei, og er den siste "holdeplassen" på de daglige turene.
Selv om dette ikke er den flotteste stranda, ble det min favoritt,
fordi
det var så lite folk her, jeg liker grus bedre en sand, og det
var
det beste stedet å snorkle (langs bergveggen). Skal man bade og
sole
seg er midten av stranda best, for snorkling og ensomhet anbefaler jeg
den borteste enden med de store steinene (fin sand mellom). NB! Nudisme
er ikke tillatt her.
| Strandbåtrute sommeren 2000 | Fra Agios Nikólaos | Fra Monastíri |
| kl 10:30 | kl 10:45 ca | |
| kl 12:30 | kl 12:45 ca | |
| kl 14:45 ca | kl 15:00 | |
| kl 17:10 ca | kl 17:30 |
Shopping
Det er svært begrensede muligheter for shopping på
Anáfi,
for å si det mildt. Her er det en suvenirbutikk, et par-tre
minimarkeder,
en baker, et konditori, et postkontor, det tidligere nevnte
reisebyrået
og en grønnsakshandler. Det finnes med andre ord verken
bensinstasjon,
apotek eller bank! (Jeg nevner også at det til tider var ganske
vanskelig
å få signal for mobiltelefon (GSM). Til glede for mange, og
frustrasjon for noen.)
Suvenirbutikken har likevel alt du trenger av parasoller, badesko, postkort, film, små nips, rariteter, postkort osv, så den er absolutt verdt et besøk! Hyggelig og hjelpsom var også damen, da jeg på litt haltende gresk prøvde å forklare at jeg trengte en sikkerhetsnål. Den fikk jeg dessuten gratis, for "den kostet så lite likevel"!
På minimarkedet (ved Alexandra f.eks.), anbefaler jeg dessuten kjøp av fersk vin ("Retsina kimo"), den er god å ha på balkongen en varm kveld, selv om kvaliteten ikke har Chablis-standard.
Fiskeutstyr (bl.a. hermetisk mark) kan du få kjøpt på supermarkedet i havna.
Jeg har også hørt at det er mulig å få
kjøpt
lokalt produsert honning på Anáfi, selv om jeg aldri
fant/så
det.
Det
glemmer jeg aldri ...
Møte med nye venner -
Anáfi
er en så liten øy (se Hvor ligger
egentlig)
at det er lett å kjenne igjen og bli kjent med både
fastboende
og turister. Spesielt når man reiser alene vet man å sette
pris på dette. Jeg var så heldig å bli kjent med
bl.a.
Dimitris
og Katerina fra Thessaloniki, som bodde vegg i vegg på Galini
(se Rom for natten), og vi holdt
stjernene
med selskap flere netter med diskusjoner om filosofi, turismens farer
og
gleder, musikk, EU, dobbeltmoral, verdensproblemer og mye annet. Elisabeth
og Gitte fra Skien var også et svært hyggelig
bekjentskap,
og vi hadde alle en hyggelig avskjedsmiddag på Armenaki
før vi dro hver til vårt med Giorgios Express.
Paranoia? - Jeg liker best å være for meg selv på stranda, noe Anáfi ga ypperlige muligheter til (se Sol, hav og strender). På Monastíri fant jeg meg et fint tre den første dagen jeg var der, og satte kurs for det også neste dag. Men nei, der lå det et eldre fransktalende par, som jeg hadde lagt merke til dagen før, fordi de ikke respekterte skiltet med nudisme forbudt. Jeg valgte meg derfor et tre litt lenger bort, mindre og skrinnere, men like greit. Neste dag ble jeg litt snurt da mitt tre nummer to igjen var okkupert av det samme paret. "Vel, vel" tenkte jeg, "stranda er heldigvis stor nok for oss alle", og selv om det ikke var skygge fant jeg meg en fin plass i enden ved steinene. Neste dag ble jeg derfor direkte sur da den franske mannen lå under treet "mitt" og damen hadde tatt min lille solplass i enden. Mens jeg ga dem mitt aller giftigste blikk kravlet jeg meg over steinene og fant min plass i solen blant kjempesteinene. Riktignok var det litt vanskeligere å komme seg ut i vannet her, men det fikk så være. Da jeg utpå dagen så den franske fruen komme nærmere for å observere stedet, tenkte jeg at det jammen er bra jeg reiser i morgen før jeg blir helt paranoid (som er et gresk ord forøvrig, se mitt leksikon)!
Verdens beste aprikoser - Det meste av frukt og grønnsaker kommer til Anáfi med ferga, og så tørt som det er på Anáfi er det ikke vanskelig å forstå. Jeg ble derfor gledelig overrasket da fru Voula (se Rom for natten) en dag kom med nyplukkede aprikoser fra hagen noen kilometer unna (omtrent der jeg hadde vært på "tur" - se nedenfor). Søtere og saftigere aprikoser kan jeg ikke huske å ha smakt!
"Kalispera!" - Så hyggelig å være et sted hvor folk (både fastboende og turister) hilser og ser deg! De gamle damene i portrommene og løpende småunger møter deg med nysgjerrighet og en smule avstand, men hilser du får du (nesten) alltid hyggelig smil og hilsener tilbake. Selv turistene på Anáfi nikker og smiler til hverandre.
Fjellklatring
i 42 graders varme anbefales ikke! - Jeg liker å rusle
litt rundt og gjøre meg kjent, og en ettermiddag tok jeg
landeveien
fatt, medbrakt litt vann og mitt Nikon-kamera. Jeg møtte ikke
mange
på min vandring, en mann med esel og en ungdom på
motorsykkel,
men det var hyggelig å se de små hagene rundt neset
øst
for Chóra. Tilbake tenkte jeg at jeg skulle ta en snarvei, og
gå
stien rett opp bakkene opp til Chóra. Det ble litt meget skal
jeg
innrømme, det var både brattere, lengre og mer
utilgjengelig
enn jeg trodde. Etter en halvtimes "fjellklatring" i varmen var jeg
segneferdig,
og var lettet da jeg karet meg de siste meterne opp på veien,
gele
i beina, rød i toppen og med puls på ca 250.
Den svarte hunden på Armenaki - Jeg er ikke veldig begeistret for løse hunder og katter som tigger mat på restaurantene. Den lille svarte hunden (en slags labrador-blanding?), vant likevel mitt hjerte. Den var gammel og grå, med litt dårlige tenner, og matt i pelsen, og var livredd for den gule katten som gikk rundt der. Men jeg kunne ikke stå for det brune blikket og den konstant logrende halen... Ja, den fikk matrestene - etter at vi hadde jaget kattene.
Bussturene - I løpet av
den
uka jeg var på Anáfi vil jeg tippe at jeg tok bussen opp
og
ned en 10-12 ganger. Jeg lider av høydeskrekk, og de
første
gangene hadde jeg øynene mer lukket enn åpne, for veien
opp
til Chóra er svingete og bratt, selv om den ikke er det verste
jeg
har sett. Bussen var gammel og rusten, og det slo meg at hvis bremsene
ryker har vi ikke en sjanse. Fordelen var at det gikk i alle fall ikke
fort. Etter hvert kunne jeg heller ikke unngå å legge merke
til at den nokså gretne bussjåførene trolig ikke var
veldig glad i alle disse turistene (for mye bagasje og bal?), og
konsekvent
lot Anaferne komme først på for å få
sitteplass
- og det uansett i hvilken ende av køen de sto!
Dette må du ikke gå glipp av på Anáfi"Byvandring" i ChóraRoúkounas Beach - hippiene er tilbake! Et måltid på Armenaki Taverna Utsikten fra kirken på toppen av Chóra Solnedgangen ved mølla (se også Verdt å se) Noen
Anáfi-lenker
for deg som vil vite mer. |
Anáfi |
[Toyas lille Hellasguide]
[Amorgós] [Anáfi] [Astypálea] [ Folégandros] [ Pelopónnesos] [Pátmos] [ Rhódos by] [Thásos]
[Velmente råd] [ Visste du at] [Gresk for meg] [ Gjestebok] [Lenker]
E-mail: postmaster@hellasguide.netAndre av Toyas sider:
[ Personlig hjemmeside ] [ Sto Kapaki ] [ Lenins blogg ]