Astypálea

Vakre Astypálea har alt man forventer av en gresk øy. En flott borg på toppen av fjellet, vindmøller, små, hvite terninghus som kastet nedover fjellsiden og en vakker og hyggelig havn. Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg trodd jeg var på en øy i Kykladene, men Astypálea tilhører faktisk Dodekanesene.

Hvor ligger egentlig Astypálea, og hvordan kommer jeg meg dit?
Astypálea ligger 23 nautiske mil vest for Kos, 27 nautiske mil øst for Anafi, og 175 nautiske mil fra Pireus. Den er den vestligste av de Dodekanesiske øyene, og sørlige deler av øya ligger faktisk innenfor den kykladiske sirkelen. Øya består av to halvøyer og på det smaleste er den knapt 100 meter bred. Formen gjør at den også kalles sommerfugl-øya. De to "vingene" utgjør til sammen 97 km2, og hovedparten av de 1073 fastboende innbyggerne bor i Astypálea by (Skála og Chóra), Livádia eller Maltezána-området.

Det finnes en liten flyplass på øya, som har forbindelse til Athen 3 ganger i uka sommerstid (2001). Det kan være godt å vite, for båtavgangene er ikke hyppige, og flere av båtene er såpass små, at de ikke går når det blåser. Det er nok mange fler som hadde vært værfaste på Astypálea om det ikke var for flyplassen. (Se Det glemmer jeg aldri). Velger du å komme med ferge fra Pireus vil det ta godt og vel 16 timer (kabin er fint, og koster ikke all verden), vanligvis er da båten innom en eller flere av øyene Syros, Naxos, Tinos, Mykonos og Amorgos, så da kan man jo få sett litt av de østlige Kykladene. Hyppigst er båtavgangene til Kalymnos, som også er Astypáleas administrative sentrum, og herfra får du forbindelse til de fleste Dodekanesiske øyene, som Kos, Rhodos og Patmos.

Se modifiserbart kart her.

(Kartet er levert av maps.expedia.com)
 

Myte og historie
Astypálea, eller Astropália som mange på øya kaller den, sies å ha fått navn enten etter Poseidons kone eller av Europas søster. Astypálea betyr "gammel by", men øya har også hatt mange andre navn, f.eks. Ichthyoessa etter ichthys, som betyr fisk. Venetierne ga senere øya navnet Stambali.

Den olympiske kjempen Kleomedes ble i følge mytene født her, berømt og beryktet fordi han skal ha drept sin olympiske motstander med ett eneste slag. Dommerne tok fra ham tittelen fordi de mente det var urent spill, og vanæret og bitter måtte Kleomedes dra hjem til Astypálea. I frustrasjon og sinne gikk han løs på den lokale skolen, og mange unge studenter ble drept da bygningen raste sammen. De rasende innbyggerne steinet ham som straff, og Kleomedes søkte tilflukt i en kiste i Atenes tempel. Senere, da kisten ble åpnet, var det ingen spor etter ham, og man mente derfor at han var blitt udødelig.

Som de fleste andre dodekanesiske og kykladiske øyene var Astypálea en del av den Atenske sjøalliansen i krigene mot Sparta. Øyas strategiske beliggenhet har vært utnyttet av både Romerne (105 f.Kr - 395 e.Kr), Venetierne (1207 - 1537) og senere også de tyrkiske okkupantene (1537 - 1912). Astypálea og innbyggerne deltok aktivt i det greske opprøret mot tyrkerne i 1821, men det tyrkiske herredømmet på øya varte likevel fram til 1912 da italienerne tok over styret av Dodekanesene.
I likhet med de andre dodekanesiske øyene ble ikke Astypálea en del av Hellas før etter 2. verdenskrig, da italienerne oppga øyene i mars 1948.
 

Verdt å se
z Ruinene av det vakre venetianske kastroet er Astypáleas største turistattraksjon. (Gratis inngang.) Slottet ble bygget på 1300-tallet, på restene av et akropolis med røtter tilbake til bysantinsk og sannsynligvis antikk tid. Quirini-familiens våpenskjold i marmor er fortsatt godt synlig ved inngangen, og familien styrte øya fra 1207 til 1522. Deler av slottet er dessverre skadet, for det meste under 2. verdenskrig og under jordskjelvet i 1956, men den delen som ligger mellom de to kirkene, er som en gjennomskåret lagkake, der du tydelig kan se de forskjellige etasjene (opprinnelig skal det ha vært fire, i dag synes bare tre), og hvordan de finurlig bygget stabile tak/gulv av bjelker, jord, bambus og sjøgress. Å bygge slike fleretasjes hus må ha krevd store kunnskaper og ferdigheter. Den godt bevarte venetianske tre-mosaikken i et av rommene er også svært imponerende og fortsatt meget vakker (se Det glemmer jeg aldri). Det sies at kastro-området skal ha huset nærmere 4000 innbyggere i sin storhetstid.

z Godt bevart, men dessverre for det meste avstengt er de to kirkene innenfor murene. Agios Giorgios, lett synlig fra havnen med sine hvitkalkede vegger og sin blå kuppel, er Astypáleas eldste kirke (fra ca 1300). Den litt mindre Evangelistria, med sin vakre kirkeklokke, ses best fra sjøsiden og Livádia. Jeg har ikke klart å ta rede på om - og eventuelt når - kirkene er åpne for publikum, men jeg vil tro de er åpne på spesielle festdager, f.eks. 23. april, som er Giorgios-dagen. En kirke som også kan beundres fra innsiden, er Panagias Porteitissas. Den er en liten perle der den ligger like nedenfor selve kastroet, med sitt vakre klokketårnet, og inne er både treutskjæringene og ikonene særegne og severdige (se om besøk i kirker og klostre).

z Det finnes - jeg hadde nær sagt som vanlig - en rekke klostre rundt om på øya som er både vakre og spennende og besøke, noen mer tilgjengelige enn andre. Panagias Flevariotissas og Agios Ioanni ("Johannesklosteret") er de to viktigste, begge ligger noen kilometer vest for Astypálea by. Ca 12 km mot vest ligger det for tiden ubebodde Johannesklosteret, med en fantastisk utsikt til havet og småøyene utenfor. Like ved ligger også restene av en gammel borg, og er du ivrig nok kan du gå ned den bratte stien fra klosteret til bunnen på en liten foss og ta deg et forfriskende bad - hvis det er vann nok.

z På rad og rekke ligger de ni praktfulle vindmøllene, like før du kommer til kastroet (se bildet på toppen). De er et vakkert skue, og er sammen med kastroet et sikkert landemerke. Ekstra bonus er det også at du finner turistkontoret i en av dem!

z Et lite, men koselige arkeologisk museum ligger like ved havna, opp vegen til Chóra. Det er gratis og ubetjent (!), og stiller ut funn fra utgravninger på øya. Du kan se ta en titt på nettsiden deres her (Odyssevs/Kulturdepartementet).

z Maltezána på den østlige delen av øya, har sin egen historie å by på, flere severdigheter og en brukbar strand. Maltezána har fått navnet sitt etter de maltesiske sjørøverne som holdt til her, og litt utenfor byen finnes et minnesmerke til ære for den franske kapteinen Bigon som hjalp befolkningen å bli kvitt dem. Byen kalles også Análipsi, etter den lille kirken ytterst på neset, og har flere viktige arkeologiske funn i sin umiddelbare nærhet. Det romerske badet med sin blå mosaikk med zodiac-mønster og årstidene i menneskeskikkelser er det mest kjente.

z Grotte-elskere kan få oppfylt sine lyster på øya. Ikke langt fra stranda ved Vatses ligger Negri-grotten, men etter hva jeg forstår må man ha båt for å komme seg dit. Ved Panagia Poulariani-klosteret skal det ligge én, ca 15 km med uasfaltert, dårlig vei øst for Maltezána. Ved Ekso Vathi, på nordøst-spissen ligger Drako-grotten, med både stalaktitter og stalagmitter, men fremkommeligheten dit tør jeg ikke borge for. Med moped eller båt er det fullt mulig å ta seg til Vathi, og i denne lille fiskelandsbyen skal det finnes både en god taverna og overnattingsmuligheter.

z Er man så heldig å befinne seg på Astypálea under en av festivalene eller feiringene, vil man garantert huske besøket på øya. I forbindelse med Mariadagen (15. august) feires bl.a. Panagia Porteitissas-kirken (se ovenfor), og det blir en skikkelig landsbyfest - Panigyria - tilknyttet kirken. Dagen etter fortsetter feiringen med "Koukania", dvs. med leker og konkurranser - og der høydepunktet er mating med yoghurt med bind for øynene! Også i begynnelsen av september er det religiøse feiringer av forskjellig slag tilknyttet enkelte kirker.
Tidligere på sommeren (tidspunktet varierer litt fra år til år) arrangeres det også en kulturfestival, med teater- og musikkarrangementer, under åpen himmel i Chóra.
 

Rom for natten
O- Flagget til topps! J - En herlig opplevelse! K - Bra/sånn passe. L - Dette holder ikke! N - Fysj! Styr unna!

På slike små øyer er jeg alltid litt ekstra engstelig for ikke å få egnet overnatting - som oftest er den engstelsen grunnløs. I og med at jeg ville ankomme svært seint på kvelden booket jeg rom på forhånd, fra et reisebyrå på Kalymnos. Det hadde jeg ikke behøvd, selv kl 04 på natta var det folk på kaia. Jeg hadde rom på det meget enkle Hotel Aegeon, og skjønte ganske fort at jeg kunne bodd bedre og billigere andre steder, - og det er jo alltid litt irriterende å vite. Den tilårskomne eieren, Spiros Korfias, var imidlertid både hjelpsom og hyggelig, og det hadde sin sjarm å bo her. Slitt og gammeldags, overpriset og ikke mer rent enn man kan forlange, men sentralt og rolig, og med en følelse av å være tilbake i pionertida.
Min venninne Zoë bodde på Angela Studios, betalte mindre enn meg for et større og mye hyggeligere rom, og var også veldig fornøyd. Vår italienske venn Marko betalte hårreisende masse penger for å bo på Hotel Paradisos, midt i smørøyet ("sentrum"), og hadde litt bedre standard enn meg, men ikke mye. Konklusjonen er: det finnes gode overnattingssteder på Astypálea, de fleste litt utenfor selve havna, og de færreste er listet på reisebyråene rundt omkring. Neste gang jeg kommer hit skal jeg vente til jeg kommer på kaia, satse på et koselig sted oppe i Chóra, og bo dobbelt så lenge for halvparten av pengene!
 
 

.	Kategori	Telefon	Fax	E-mail/Web
Astypalea Tours		+30-22430-61 571	Fax -30 / 22430 / 61328	.
Turistkontoret (kommunalt)		+30-22430-61 412	.	.
K- Aegeon Hotel	D / D	+30-22430-61 236	.	.
L Paradissos Hotel	D / D	+30-22430-61 224	.	www.astypalaia.com
K+ Angela Studios	D / D	+30-22430-61 561/61 789	mob+30-972603821	www.astypalaia.com
Camping Astypalea	- ^ -	+30-22430-61 900/61 706	mob+30-974848090	www.astypalea.net
Hotel Astynea	E / G	+30-22430-61 040	+30-22430-61 209	www.astypalaia.com
Studios Afroditi (Chóra)	B / B	+30-22430-61 478	+30-22430-61 087	.
Poseidon Studios (Maltezána)	B / B	+30-22430-61 044	+30-22430-61 029	www.astypalaia.com

Mat og moro
O- Flagget til topps! J - En herlig opplevelse!  K - Bra/sånn passe. L - Dette holder ikke! N - Fysj! Styr unna!

Det finnes både barer og diskotek på Astypálea, og nattelivet er vel kanskje aller triveligst i Chóra med et par trivelige musikkbarer (høysesong) og gode caféer. For meg er jakten på det gode måltidet likevel det viktigste, og der det er grekere, er det god mat. Det er en god tommelfingerregel som jeg alltid følger på et nytt sted, nesten uansett. Astypálea har heldigvis en god del greske turister, og da er det bare å dilte etter rundt middagstid. Til å være et såpass lite sted syntes jeg det var mye å velge i for oss som er glade i god mat, men anbefalingene nedenfor må tas med en klype salt, for de fleste stedene er bare besøkt én enkelt gang, og jeg rakk ikke alle!

J Taverna Kaminaki - En meget enkel, men svært hyggelig standard, typisk for disse bittesmå tavernaene som ligger ved strendene litt utenfor allfarvei. Nydelig fersk fisk, geitegryte og en del tradisjonelle greske retter står på menyen, og gjerne med et glass Retsina til!

Det finnes flere brukbare tavernaer og kaféer langs Livádistranda, jeg besøkte bare
K - Kafeteria Astropelos - Vi spiste en kraftig lunsj med kylling og fisk og det hele. Kyllingen var grei, men ikke overbevisende, og fisken var så god som den må være etter prisen. Servicen var ikke strålende, men jeg har også opplevd verre. Summa summarum: midt på treet. Utsikten er imidlertid fantastisk! Jeg ser at flere av bøkene mine anbefaler Kalamia, så det er sikkert et godt alternativ.

J - Maistrali - Litt inne i kroken oppe på platået over havna ligger denne koselige lille tavernaen, med kjempegod mat og trivelig og effektiv service. Vi spiste et herremåltid med mange småretter (Mezé), sverdfisk som hovedrett, og alt var godt. Spesialiteten pasta med hummer fikk vi ikke smakt, men den ble sterkt anbefalt av en gresk dame vi ble kjent med på stranda Kaminaki, og greske damer pleier å vite hva de snakker om.

J - Taverna i Skinontas (?) - Når man farter rundt med moped eller buss eller til fots for den del, er det ikke alltid man er helt sikker på hvor man er. En deilig lunsj hadde vi uansett på en liten (strand-)taverna som jeg ikke husker navnet på, i en liten klynge med hus utenfor Maltezána, som jeg heller ikke oppfattet navnet på, men jeg tror det må være Skinontas. Vi fikk fersk fisk, som ble renset på kaia en time eller to før, med deilig urtesalat ("Vlita") og hvitløksdip ("Skordalia") og annet smått og godt. Til slik mat må man ha en bitte liten flaske Ozo, vakker utsikt, godt selskap og god tid. Og det hadde vi.

K - Cafe Damia - Når man ikke vil spise, er det flere koselige kaffe-barer å velge mellom, jeg satt for det meste på Cafe Damia. God og rimelig frappé, en aldeles fantastisk nydelig utsikt, rent og pent. Det som trekker ned er tidvis treg betjening, spesielt når det var få besøkende faktisk.

J - Vårt yndlingssted - ble tavernaen helt i enden på stranda, og da mener jeg PÅ stranda. Det var ikke det at maten var så fabelaktig, men å sitte slik nesten i vannkanten, høre bølgeskulpene, se lysene fra Kastro og Chóra oppe i høyden, og summing og lys fra folkelivet nede i Skála, se den enorme, praktfulle fullmånen som glir bak fjellet, det får en liksom i god stemning. Jeg skal heller ikke klage på maten, den var veldig god, men utvalget var litt begrenset, og sånn sett burde vi kanskje flyttet på oss i blant. Og navnet husker jeg heller ikke (skjønner ikke hvorfor jeg ikke noterer meg disse tingene!).
 

Sol, hav og strender
"Man kan jo ikke bare feste hele tiden, man må ligge litt på stranda også!", sa en tenåringsbekjent til meg i fullt alvor. Og det er jo en kjerne av sannhet der. For deg som må ha hvite silke-sandstrender er kanskje ikke Astypálea det rette stedet, men det finnes gode og varierte strender, og rent og friskt vann rundt på øya.

Kamináki - Som navnet spiller på (Lille kamin) er dette et varmt sted. Men du verden for et vakkert sted! Glassklart vann, rullesteinstrand, noen klipper i nærheten for snorklere, en taverna i nærheten (se Mat og moro), og noen få parasoller og senger for en brukbar pris (dr 2300 for to senger og en parasoll i 2001). Det går an å komme seg hit med bil, men moped er å foretrekke, for veiene er ingen autostrada akkurat og med bratt og ulendt terreng. Jeg foretrekker båtturen med skipper Kostaki, som reiser ut de fleste dager, så sant det ikke er for mye vind.

Péra Gialó - Bystranda i Skála er fullt brukbar, med en blanding av stein og sand. Fordelen er at du har alle fasiliteter i umiddelbar nærhet, ulempen er at du går glipp av de bedre strendene andre steder på øya. Mens jeg var der satte de opp parasoller, så det vil nok bli mulig å leie både senger og parasoller her.

Livádia - En lang flott strand, som er lett tilgjengelig med bil eller buss. Her er det volleyball-nett, utleie av pedalbåter og diverse strandsportutstyr, men på ingen måte støyende av den grunn. Parasoller og senger kan leies rimelig (dr 2000 for to senger og en parasoll), og det finnes tavernaer og strandbarer langs hele stranda, noen spiller høyere enn andre, men det var ikke veldig plagsomt syntes jeg. I den borteste enden langs steinene finnes det mye artig å se for snorklere, det var her jeg så blekkspruten som spiste fisk (se bildet).

Maltezána - Her popper det opp med charterhoteller, og jeg kan ikke forstå hvorfor. Stranda er under middels bra, rullestein/grus, mye sjøgress og det minst klare vannet på Astypálea. Likevel, stranda er flittig brukt av engelske, franske og hollandske turister. Dette var ikke stedet for meg.

Skinontas - Kort fortalt, som Maltezána, men uten alle charterturistene.

Tigani - Hit kommer du bar med båt. Stranda ligger på en holme utenfor Maltezána, og jeg skulle hit flere ganger, men det var for mye vind til at båten kunne dra ut. Men her skal det altså være den silkemyke sanden som ikke finnes på de andre strendene på Astypálea. Det skal testes ved neste besøk!

Andre strender på øya som jeg ikke har besøkt:  Tzanaki, Moura, Agios Konstantinos, Agios Ioanni, Vatses, Paxia Ammos (betyr "tykk sand", avmerket på kartet, ligger avsides, men ikke umulig å komme seg til med moped?), Vathi, Stavros, Marmari (like ved campingplassen).
 

Shopping
Astypálea er vel ikke akkurat noe shoppingparadis, men det finnes noen små perler for shoppingentusiaster også her. Du må ikke gå glipp av et besøk på den utrolige Antikvitetsbutikken (Vaikoussis) som ligger like ved småbåthavna. Selv om du ikke kjøper noe, er den verdt et besøk uansett - her er det både mye rart og mye fint å se på! Eieren er en skikkelig brumlebasse, og på dårlige dager skremmer han bort kunder (i hvert fall meg), men jeg anbefaler et besøk hit uansett. Her får du dessuten Athens News.

En annen butikk du må få med deg er urte-butikken. Astypálea har mye viltvoksende kamomille og andre urter, og her får du naturprodukter av ulikt slag, såper, kremer, te og hummer og kanari. Koselig og utradisjonell, og en god idé for gaver til de hjemme som ikke er så glade i nips og naps.

Nede ved havna ligger også en morsom liten butikk med fiske- og dykkeutstyr, men se opp for den fryktinngytende pelikanen! (se Det glemmer jeg aldri)
Ved stranda i Skála ligger også et par boutiquer som har suvenirer og klær, og jeg synes de fleste av dem hadde et mer sofistikert utvalg enn det du finner mange andre steder. Også i Chóra finnes det koselige små butikker, uten at jeg kan anbefale noen spesiell. Ellers er den lokale honningen kjent for å være god, og øya er kjent for sine gode oster, spesielt "Kopanisti".
Heldigvis finnes det både minibank (Skála), Postkontor (Chóra) og Apotek (Skála) på Astypálea.
 

Det glemmer jeg aldri ...
Heftig overfart - Det var en del vind i østlige Egeerhav denne uka, og båten var kraftig forsinket. Heldigvis fikk jeg god informasjon og hyggelig selskap på reisebyrået "Naftiko" i Kalymnos, så jeg slapp å stå på kaia å speide i timevis. (De ringer til havnepolitiet i forrige anløpshavn og spør om båten har gått derfra - slik regner de ut når båten er ventendes.) C/F Nissos Kalymnos er ikke store båten, og turen til Astypálea går over ganske åpent farvann, og med kraftig vind kan du tenke deg selv; det gynget ganske kraftig. Og riktignok, etter en times tid lå den ene etter den andre rett ut i salongen, likbleke og med plastpose for akutte tilfeller i hånden. (Toalettene ble uansett ubrukelige etter kort tid). De spydde som griser foran og bak, til høyre og venstre, både svensker, amerikanere, østerrikere, grekere og franskmenn. Selv betjeningen på båten gikk rundt i halvsvime og med tydelig grønnskjær. Etter at tre av fire timer var unnagjort, var det to mennesker i salongen som hadde normal ansiktsfarge, det var førstemaskinisten og jeg. Vi hadde en hyggelig prat, om Norge, god mat (av alle ting!), skiføre, gresk musikk osv. og prøvde å hjelpe de hjelpeløse så godt vi kunne. Jeg takker herved mine foreldre for alle sunnmørske sjømannsgener som har gjort det mulig for meg å slippe alt som ligner sjøsjuke. Det så ikke behagelig ut.

Den grusomme pelikanen - Jeg tror jeg må kunne si at jeg er glad i dyr. Kanskje ikke så veldig glad i katter og veps, men ellers liker jeg det meste. Jeg syntes derfor det var veldig morsomt da jeg så en velvoksen kar som gikk rundt i Skála med en pelikan ved sin side. Den var overraskende stor, over en meter høy, og med et kraftig nebb i proposisjon til størrelsen. Jeg nærmet meg fryktløst for å ta noen bilder på nært hold, men plutselig snudde pelikanen seg, stirret meg inn i øynene og flakset med vingene. Og jeg ble livredd! Tanken på å løpe rundt i Astypáleas gater med en illsint pelikan i hælene var ikke fristende. Det ble ingen nærbilder...

Glemte å betale - Grekere er ærlige folk, og de forutsetter at andre folk også er det. Noen ganger opplever man pussige ting i den forbindelse, som gjør at man tenker "Så typisk gresk!", og dette er en slik historie. Jeg hadde tatt båten ut til Kaminaki-stranda, og skulle betale for billetten på vei hjem. Jeg kom imidlertid i snakk med Zoë, en trivelig jente fra Oxford som også reiste aleine, og mens vi gikk i land var vi ivrig opptatt med å avtale hvordan og hvor vi skulle holde hverandre med selskap senere på kvelden. Da vi var ferdig med den diskusjonen var skipper Kostaki forsvunnet, uten at vi hadde fått betale! Pytt, tenkte vi, vi kan alltids betale i morgen - for da skulle båten til Tigani. Men neste dag blåste det for mye for båttur, så det ble det ikke noe av. Likeså dagen etter. Heldigvis så jeg Kostaki på en av strandkaféene kvelden før jeg skulle reise, og fikk gjort opp for meg. "I morgen reiser jeg videre til en annen øy", sa jeg, "jammen bra jeg traff deg før det var for sent!", "Vel, vel" svarte Kostaki rolig, "da kunne du jo bare betalt neste år!". Og det er jo sant.

Mobildilla - Min nybakte venninne Zoë, er travel advokatfullmektig i London, og hadde med vilje lagt igjen mobiltelefonen sin for å slippe unna kjas og mas. Vi fant fort tonen, og betrodde hverandre alle våre små og store kjærlighetsproblemer, og både upålitelige Jannis, Ben the Bastard, Antonis den store og Mark den perfekte ble grundig analysert. Spesielt ble Zoës forhold til perfekte Mark gått gjennom i sømmene, og der var det en del feil og mangler som måtte rettes på. Det var derfor helt påkrevet å ringe hjem, og kanskje redde et framtidig ekteskap. Det tok nesten to lange timer, med min mobiltelefon, mens jeg ble utsatt for amorøse framstøt fra flere av øyas Don Johan'er. Jeg håper inderlig den perfekte Mark var verdt det.

Strandet på en "øde" øy - Som nevnt ovenfor, det var en del vind den uka jeg var der, men de store båtene gikk trygt og godt uansett. Zoë, som egentlig hadde en superbillig chartertur til Kos, trivdes så godt på Astypálea (etter at hun hadde snakket ut med perfekte Mark) at hun bestemte seg for å vente så lenge som mulig før hun returnerte til Kos og flyet hjem. Det var dumt. Selv om de store fergene gikk, blåste det såpass kraftig den dagen hun skulle dra, at Nissos Kalymnos måtte forbli i Kalymnos havn. Vi fant fort ut at det ikke var noen andre forbindelsesmuligheter (med større båter) som kunne få henne på flyet hjem. Heldigvis har Astypálea flyplass, og dagen etter var det et ledig flysete til Aten. Og så var det bare å ringe perfekte Mark (fra min mobil selvfølgelig - hadde heldigvis nyladet batteri) og be han ordne en ruteflybillett med British Airways. Det ble nok ikke billig, men stakkars Zoë kom seg i hvert fall hjem til både jobb, perfekte Mark og sin etterlengtede mobiltelefon.

Brent italiener - Reiser du alene får du nye venner overalt. En av de jeg traff på Astypálea var Marko, en sjarmerende og høflig kar fra Venezia. Man skulle tro han var vant til middelhavets sol, men han var så forbrent av det greske strandlivet at han måtte ty til yoghurt-trikset. Men brente legger og isse stoppet ikke Marko fra å utforske Astypálea, langt i fra! Avanti!

Et tak å skrive hjem om - Jeg ruslet rundt blant Kastros murer, klatret opp i klokketårn, leste gamle inskripsjoner, så for meg hvordan det må ha vært for nesten 800 år siden og beundret den fabelaktige utsikten. Jeg var i ferd med å pakke kameraet ned, og forlate Kastro for denne gang, og spurte vakten når de vanligvis stenger. Ca kl 21, fortalte han og spurte om jeg hadde likt kastroet. Og det hadde jeg så klart. Hva jeg syntes om taket? Jeg hadde ikke sett noe tak, her var det jo bare ruiner og vegger?? Og så viste vaktmannen vei til noe som må være noe av det flotteste jeg har sett på lenge, inne i et av rommene ved siden av Evangelistria-kirken. Noen ganger er jeg virkelig glad for at jeg kan litt gresk og kommer bort i slike karer som dette her, for dette taket hadde jeg gått glipp av hvis det ikke var for han. Og det hadde vært veldig, veldig synd.
 
 
 
 

 
 

Dette må du ikke gå glipp av på Astypálea Utsikten fra Kastro En rusletur blant ruinene på Kastro, husk tak-mosaikken! Et kafébesøk i Chóra Mosaikken ved Maltezána Kirken Panagia Porteitissas i Chóra Arkeologisk museum Antikkbutikken En rusletur opp trappene til Chóra (tar ca 15-20 min) En båttur til Kamináki eller et annet sted (se også Verdt å se)   Noen Astypálea-lenker for deg som vil vite mer: Ela-Ela - Astypalea Kalimera.nu - Astypalea Rune Alnarvik - Astypalea The Steenstrup pages - Astepalaya Astypalaia.com Astypalea portal InfoXenios (GNTO) om Astypalea Dilos om Astypalea Holidays in Greece - Astypalea Arkeologisk museum, Astypalea

Astypálea sommeren 2001

 Til toppen!

[Toyas lille Hellasguide]
[Amorgós]   [Anáfi]   [Astypálea]   [ Folégandros]  [ Pelopónnesos]   [Pátmos]   [ Rhódos by]  [Thásos]
[Velmente råd]  [ Visste du at]   [Gresk for meg]   [ Gjestebok] [Lenker]
E-mail: postmaster@hellasguide.net

Andre av Toyas sider:
[ Personlig hjemmeside ]  [ Sto Kapaki ]  [ Lenins blogg ]