Folégandros

Med sine klipper og terrasser, vakre men utilgjengelige strender og helt spesielle arkitektur, er Folégandros en av de mest særegne øyene i Kykladene. Den ville skjønnheten tiltrekker året rundt malere og fotografer, og på tross av at bl.a. Vingreiser og en del andre reiseselskap nå har oppdaget øya, er den fremdeles forskånet for den massive charterturismen.
  
 

Hvor ligger egentlig Folégandros, og hvordan kommer jeg meg dit?
Folégandros ligger 22 nautiske mil nordvest for Santoríni og 34 øst for Mílos (102 fra Pireus). Øya er ca 30 kvm2 og har 558 fastboende innbyggere. Fra havna Karavostásis går det buss ca hver annen time opp til Chóra, som ligger 4 km unna. Turen tar ca 5 min og koster DR 250,-, og bussen stopper ved utsiktspunktet, der gangveien går opp til Panagía-kirken. Du kan også ta buss til Ano Meriá, og til flere av strendene og landsbyene på øya.

Sommeren 2000 gikk det ferge fire-fem ganger i uka fra Pireus, og fergeturen tar ca 8-9 timer. NB! Det går altså ikke ferge hver dag, og slettes ikke hvis været er dårlig. Til Folégandros kan du også komme med hydrofoil nesten hver dag i høysesong (hvis været er bra). Fergene går enten via Santoríni og/eller Mílos, og i løpet av uka kan du også få enkel forbindelse til Íos, Síkinos, Anáfi, Páros og Náxos. Utenfor høysesong går det ferge 2-3 ganger i uka, eller oftere hvis du er heldig ....
Tidligere gikk det også chartertur till Folégandros med Vingreiser, men så vidt jeg vet er det ingen charterturer fra Norge i øyeblikket. Nærmeste charterflyplass blir uansett Santoríni og fergeforbindelse til Folégandros.

Se modifiserbart kart her. (Kartet er levert av maps.expedia.com)
 
 

Myte og historie
Myten sier at øya fikk sitt navn etter den kretiske kong Minos' sønn Folegándros, som var en av de første som bosatte seg på øya. Men "Kjært barn har mange navn", sies det, og kanskje er det derfor det har vært så mange varianter av navnet i bruk, bl.a. Felokandros og Folekandros, det føniske Polikandros (stein/klippe) og Sidira (jern).

I tillegg til kretere har øya også vært bebodd av karere, fønikere, ionere og dorere, og den gikk med i den Athenske alliansen i det femte århundre f.Kr. Det har vært persisk, athensk, makedonsk, romersk, venetiansk og tyrkisk herredømme her, og flere av dem brukte øya som deportasjonssted og straffekoloni. Helt fram til andre verdenskrig ble faktisk øya brukt som forvisningssted av den greske diktatoren Metaxas.

Som så mange andre øyer i Kykladene ble også Folégandros hjemsøkt av sjørøvere. Den venetianske hertugen Marko Sanudo bygget derfor opp byen (Chóra) som en festning, med gårdsplass og inngang inn mot et senter, mens ytterveggene dannet en beskyttende mur mot pirater og andre inntrengere (1200-tallet). Fra 1566 til 1821 var Folegandros underlagt tyrkerne, bortsett fra en kort periode da øya faktisk var under russisk herredømme, nærmere bestemt under Keiserinne Katerina den store, som følge av den tyrkisk-russiske krigen.
 
 

Verdt å se
z På kanten av de over 150 meter høye klippene ligger Kástro-kvartalet som en uinntagelig balkong over Egeerhavet. Bygget på 1200-tallet (se Myte og historie) med sin unike arkitektur står husene tett i tett og danner en beskyttende mur mot piratangrep. På innsiden av Kástro er det små pittoreske gater med inngangstrapper, trebalkonger og vakre geranier. Her er også flere små, vakre kirker, blant andre Eleoússa, Pandánassa og Agía Sofía, som dessverre alle var stengt under mitt besøk. Utsikten herfra ned mot klippene og utover landskapet er eventyrlig, og man forstår godt at dette landskapet inspirerer poeter og malere.

z En fabelaktig utsikt er det også oppe fra Panagía-kirken (Koimisis tis Theotokoua) som ligger i åsryggen ovenfor Chóra. Den ligger en 5-10 minutters spasertur opp sikk-sakk veien ovenfor Chóra, og herfra kan man se hele Chóra og Kástro-kvarteret, det nakne, vakre landskapet rundt, de stupbratte klippene, Egeerhavet og kanskje Síkinos i det fjerne.

z Selve kirken er også verdt et besøk, den har åpent daglig mellom 18:00 og 20:00, samt ved spesielle anledninger/høytidsdager, f.eks. på Mariadagen den 15. august. Den strålende hvite kirken med sitt vakre klokketårn ble bygget på 1500-tallet, har flere flotte ikoner, en vakker altertavle i tre og en vakker marmorplass. (Se forøvrig Velmente råd om besøk i greske kirker)

z De vakre torgene i Chóra er en opplevelse, og her er det et yrende og sofistikert restaurant- og kaféliv på kveldstid. Hver eneste kveld undret jeg meg over at hvor alle disse menneskene kom fra, for på dagtid virker ikke Chóra og Folégandros spesielt overfylt.

z Fra Karavostásis går det båtturer til Krysospilia, "Den gyldne grotten", som ligger på det nordlige neset (se Det greske kulturdepartementets sider). Jeg har ikke vært der selv, men grotten skal ha vakre stalaktitter og stalagmitter, og den er beskyttet av det Arkeologiske selskap, fordi det er gjort arkeologiske funn av keramikk og andre rester etter mennesker her. Det finnes også en grotte helt østspissen, kalt Spilio Georgitsi.

z En fin liten utflukt kan man også ta til det lille folkemuseumet i Ano Meriá, som viser elementer fra gresk bondeliv. Både i Ano Meriá og ved Agios Dimítrios/Agáli står det (rester av) de typiske vindmøllene.

z Det finnes også tilbud om kurs i maling og tegning, gresk matlagning, folkedans osv, gjennom De græske feriekurser, som drives av et gresk-dansk ektepar. Du kan også ta kontakt med Anne Papadopoulos på tlf/fax +30-22860-41 137 eller -41 472.
 
 

Rom for natten
O- Flagget til topps! J - En herlig opplevelse! K - Bra/sånn passe. L - Dette holder ikke! N - Fysj! Styr unna!

De fleste som kommer til Folégandros ønsker å bo i Chóra, men det finnes også hotell/rom i Karavostásis, i Ano Meriá og noen få ved Agáli. Det finnes også en campingplass ved Livádistranda som etter sigende skal være bra. Som på de fleste andre små øyer er det ikke lett å få rom i høysesong (spesielt august - se Visste du at), men selv da er det mulig å finne seg noe hvis du leter litt og/eller betaler litt mer enn du sikkert hadde tenkt. Jeg følte nok likevel at det var litt vanskeligere her enn på en del andre øyer, noe som kan tyde på at Folégandros blir mer og mer populært. Det finnes en rekke lekre (og dyre) hoteller, men også billige rom i enkel stil. I motsetning til de fleste andre steder jeg har vært, var det null hjelp å få fra reisebyrået (Maraki) til å finne rom - faktisk har jeg sjelden opplevd maken til likegyldighet og uhøflig/uproff opptreden (se Det glemmer jeg aldri) fra et lokalt reisebyrå - og jeg har vært innom en del!

N  Vi bodde først i et utleierom som var meget billig (DR 5.000 for et dobbeltrom i juli, der vi delte kjøkken og bad med tre andre), men det viste seg å være en årsak til at det var så billig. En diger kakerlakk dukket opp utpå kvelden, og er det noe jeg ikke kan fordra så er det kakerlakker. Jeg har glemt (fortrengt) hva stedet heter, men det lå i en av gatene mellom politistasjonen og Hotell Odyssevs. (Jeg kommer kanskje på det etter hvert...) (se Det glemmer jeg aldri)

J Dagen etter var jeg derfor lysten på å finne et sted med høyere standard, og var overrasket over at prisen på Hotell Odyssevs ikke var høyere. Her fikk vi et stort og luftig dobbeltrom, med kjøleskap og alt man ellers trenger på et hotellrom, og det var gullende rent etter at Despina hadde vært innom. Det beste med Odyssevs var likevel den fantastiske utsikten over Plaka-bukten, og vi nøt derfor solnedgangen fra terrassen hver eneste kveld.

O De siste dagene var det dessverre ikke plass til oss lenger på Odyssevs, men vi fikk tilbud om det andre av vertsfamiliens to hoteller, nemlig Folégandros Apartments. Her var det noe dyrere, men du verden for et flott og hyggelig leilighetshotell! Her var det et deilig basseng med kombinert barnebasseng og jakuzzi, enkel bar/servering, romslige og smakfulle leiligheter med fullt utstyrt kjøkken (her var til og med kopphåndduk!), og hyggelig betjening. (Det eneste som trakk noe ned for oss var en bråkete svensk familie, som holdt det gående fra morgen til kveld ved bassenget, men det kunne jo ikke hotellet noe for.)
 
 

.	Kategori	Telefon	Fax	E-mail/Web
Diaplous Travel		+30-22860-41 158	.	.
Maraki Tours		+30-22860-41 273	.	.
Sotovento Travel		+30-22860-41 430	.	.
JHotell Odysseus	C / G	+30-22860-41 276	+30-22860-41 366	Odysseus Hotel
OFolégandros Apartments	C / G	+30-22860-41 239/41 234	+30-22860-41 166	Folegandros Apartments
Hotell Kástro	B / B	+30-22860-41 230	+30-22860-41 230	.
Anemómilos Apartments	B / B	+30-22860-41 309	+30-22860-41 407	Anemomilos Apartments
Vardia Bay Studios, Karavostásis	A / A	+30-22860-41 277/41 041	+30-22860-41 411	.
Camping Livádi, Livádi	- ^ -	+30-22860-41 204	.	.

 

Mat og moro
O- Flagget til topps! J - En herlig opplevelse! K - Bra/sånn passe. L - Dette holder ikke! N - Fysj! Styr unna!

Å gå ut på kvelden for å spise er høydepunktet på Folégandros. De fleste - for ikke å si alle - restaurantene ligger ved et av de fire torgene i Chóra, og det finnes vel cirka 8-10 tavernaer og restauranter, noen kaféer/musikkbarer, og et par barer/disko i utkanten av sentrum.

KIstatorio Piatsa - På det sentrale torget ligger det to restauranter, delt med tausperre. Her er det hyggelig å sitte for å se på folkelivet, og maten er tradisjonell og okay. Etter et måltid på hver av stedene kan jeg ikke bedømme om den ene har bedre mat enn den andre, så de blir bedømt likt! Servicen var som vanlig treg, men hyggelig - altså helt normal.

J Taverna To Sik (To Sik) - Her på et av de øvre torgene hadde vi en meget hyggelig kveld, fikk god, hjemmelaget mat og en deilig husets vin. Servicen var over gjennomsnittet, kanskje fordi damen var utlending (tysk). De hadde blant annet flere riktig gode pastaretter, i tillegg til den vanlig greske maten.

J Taverna O Kritikos - Vis-à-vis To Sik (se over) lå denne familiedrevne tavernaen med kretiske spesialiteter. De hadde veldig god mat fra grillen, og kjempegod sverdfisk-souvlaki. Svinesouvlakien var - i hvert fall da vi var der - også saftig og god, og tilbehøret var det heller ikke noe å si på. Men en kveld da vi kom ca kl 22:00 var de utsolgt for det meste, - det eneste de hadde igjen fra grillen var svinekoteletter!

K Taverna Nikos (?) - Ved reisebyrået (Maraki) ligger det en hyggelig taverna, med behagelig musikk, og spesiell service. Her kan du bli utskjelt og kommentert av kelneren/innehaveren, og det inkludert i prisen! Min greske venninne mente han opprinnelig måtte være utlending (albaner?), ikke fordi han skjelte og smelte, men fordi han hadde en aksent. Men den greske maten var helt grei. Et ekstra pluss også for bøker og spill som var til utlån, termometer, kart og andre små pussigheter som turister liker.

L Fiskerestaurant (Karavostásis) - Den siste kvelden bestemte vi oss for å spise nede i havna (Karavostásis) mens vi ventet på båten. Det viste seg å være en tabbe. Den såkalte fiskerestauranten hadde nesten ikke fisk. Den ene hovedretten kom deisende før vi hadde fått brød, salat og drikke, og vi måtte purre tre-fire ganger før vi fikk vannet vi hadde bestilt. Så fort vi hadde tatt siste biten ble vi bedt om å gå fordi noen ville ha bordet vårt - selv om det var andre ledige bord. Alt dette hadde vært spiselig hvis maten var god, men det var den ikke. Kyllingen var tørr, sverdfisken hard og salaten dvask. Ikke var det billig heller.

J To Kellari - Ved inngangen til Kástro like ved bussholdeplassen ligger det en bitte-liten bar. Den har en mørk og hyggelig stemning, og et meget godt utvalg i greske viner. Noen få barkrakker og to bord er alt, men To Kellari har ubetinget sjarm og er vel verdt et besøk eller tre. Den belgiske damen som driver stedet lar deg smake forskjellige viner, snakker fransk, engelsk og gresk, og sikkert tysk også hvis det røyner på. Vi hadde en veldig trivelig kveld ved bardisken, mens vi nøt musikken og kikket på de andre gjestene og folk som gikk forbi.
 
 

Sol, hav og strender
Folégandros har mange flotte strender, men ingen av dem er lett tilgjengelige. Det eneste unntaket er stranden i havna Karavostásis, som er en helt grei grus og rullesteinstrand. Her var det likevel ganske mye folk, og selv om det ikke synes, tenker jeg alltid på at den verste forurensningen er den du ikke ser, når jeg bader i slike havneområder. Men trafikken i Karavostásis er ikke veldig stor.

Stranda i Agáli er også all right, sandstrand (med litt grus), med et par hyggelige tavernaer like ved. Bussturen fra Chóra tar 5 minutter, og det tar ca 15 min å spasere ned til stranda langs veien. Man kan også kjøre ned med moped. Mange moret seg med å stupe fra steinene på den ene enden av stranda, men dette så farlig grunt ut synes jeg. Hvis du har med barn til Folégandros er nok dette den stranda de vil like best, og som er mest oversiktlig og lettvint for foreldre.

En ca 20 min spasertur over bakketoppen ligger Agios Nikólaos, en fin liten sandstrand med en liten taverna som er åpen i høysesongen. En del nudister finner du nok på denne stranda, og sannsynligvis også fri-campere. (Se Anáfi om fri-camping)
På motsatt side (av øya) for Agáli ligger Agios Dimítrios-stranda, den skal være fantastisk, men dessverre kom ikke vi så langt at vi fikk besøkt den (den står på lista for neste år!)

Kátergo må vel være en av de flotteste strendene på Folégandros, med berg og steiner på begge sider ligger den nydelig til. En blanding av sand og grus gjør vannet glassklart og mørkt turkis - og er du heldig er det ikke alt for mange som har tatt båten ut hit, eller gått veien fra Livádi. Det er imidlertid langt til nærmeste taverna, så både mat og drikke må medbringes!

Stranda ved campingplassen er selvsagt også en mulighet - der var vi heller ikke innom, så jeg kan ikke si noe fornuftig om den.
Derimot hadde vi litt av en opplevelse med vår tur til stranda ved Ampéli. (Se Det glemmer jeg aldri). Det er enkelt å ta bussen til Ano Meriá, men det er en times spasertur herfra til stranda, hvorav det siste stykket er nokså bratt og vanskelig å forsere. Men for en strand! Perlesteiner i hvit og lys grønn marmor, vann så klart at du ikke tror dine egne øyne, omkranset av spiss lavastein (?) og med deilige nåletrær like ved for deilig skygge. Er man i rimelig bra form og har gode sko går turen opp og ned greit, og dette er virkelig en strand å skrive hjem om. Det går også an å komme seg et stykke nedover - litt forbi den lille kirken - med moped (ikke bil), hvis man kjører forsiktig.

Tilsvarende vakre strender hørte vi det skulle være også ved Livadáki og Agios Geórgios, også i nærheten av Ano Meriá, men vi hadde fått nok av lange spaserturer etter vår lille utflukt (Se Det glemmer jeg aldri)!

Naturen på Folégandros er dessuten slik at det burde være mulig å finne små, vakre strender uten en sjel, men det vil lønne seg å ha en liten båt...
 
 

Shopping
I likhet med Anáfi reiser man ikke til Folégandros for å shoppe. Men det finnes noen butikker med suvenirer, smykker, fiskeutstyr og klær. På smykkebutikken fant jeg noen herlig sølvsmykker laget av Iosef (fra Thessaloníki), og noen vakre krystallfat som ikke ville kommet hele hjem i ryggsekken, så de fikk stå.

På mini-markedet vegg i vegg med To Kellari fant jeg noen koselige blikkmugger til Retsinaen, og de tålte heldigvis reisen hjem, selv om en liten bulk ikke hadde vært noen katastrofe.

Den lokale osten og honningen er kraftige saker, som absolutt er verdt å ta med seg hjem!

Mens du er på Folégandros er bakeren i Chóra et must, her hadde de sjeldent gode brød - selv for Hellas å være!

Det finnes et legekontor på Folegandros, men ikke et apotek i vanlig forstand. Har du behov for medisiner kan du imidlertid oppsøke legekontoret, så vil du få kjøpt nødvendige medisiner der.

Shopping forutsetter at du har penger, eller at butikken tar kredittkort. Begge deler er vanskelig på Folégandros. Siden det heller ikke finnes minibank her kan man fort komme i en knipe. Reisebyråene er villige til å gi deg penger fra Visa-kortet, men MasterCard kom jeg ingen vei med. De fleste hotellene, butikkene og restaurantene tok heller ikke kredittkort, og på et visst punkt skal jeg innrømme at jeg var svært nær tanken på å dra rett videre til Mílos (som forøvrig er en fantastisk øy!). Redningen for meg var å låne kontanter fra venner i Athen, men har du ikke den muligheten bør du sørge for å ha med deg godt med kontanter. (se Det glemmer jeg aldri)

Men i motsetning til Anáfi har Folégandros nå fått bensinstasjon. Og før vi kommer til 2001, kan man jo håpe på at det er en minibank på plass også ...
 
 

Det glemmer jeg aldri ...
Kakerlakken - De fleste som har vært i Hellas har sett kakerlakker. Jeg er intet unntak. Jeg har også opplevd hvor vanskelig det kan være å bli kvitt dem, spesielt hvis du bor i første etasje med hage. Siden jeg er svært lite glad i disse ufarlige men utrivelige insektene, ber jeg alltid om å få 2andre etasje eller høyere når jeg bestiller hotell, og betaler heller noen tusen drakmer ekstra for å ha det rent og pent. På Folégandros var det litt vanskelig å finne rom, så jeg slo til på et billig, slitt og enkelt, men tilsynelatende rent rom. Jeg undret meg likevel litt over at fruen lot lyset stå på i alle rom, spesielt med tanke på hvor dyrt det er med strøm i Hellas. Da jeg kom tilbake fra min lille kveldstur forsto jeg hvorfor: En diger kakerlakk spaserte oppover den hvite veggen på rommet mitt, og møtte sin skjebne i form av en joggesko! Men var der flere? Jeg hørte det taslet utenfor vinduet, og selv om jeg hater å sove med lukkede vinduer, ble det sporenstreks stengt. Siden klokka nå var over ett på natta, var det ingen idé å løpe rundt for å finne et nytt sted å sove. Natten ble derfor tilbrakt med klærne og lyset på, og med det ene øyet åpent. Jeg HATER kakerlakker.

Når penger blir et problem - Det er slett ikke uvanlig at man får for lite penger på en ferietur. Men det føles atskillig verre når du HAR penger, men ikke får tak i dem. Jeg kom til Folégandros etter en ukes opphold på Anáfi, som er et deilig sted, men de har ingen bank eller vekslingskontor. Jeg hadde derfor ikke all verdens med kontanter igjen, bare DR 60.000. Jeg var derfor nokså overrasket over at Folégandros, som tross alt har en god del turister, ikke hadde en eneste minibank. Enda mer bekymret ble jeg da ingen av reisebyråene kunne/ville ta MasterCard eller andre kredittkort (riktignok tok de Visa, men det har ikke jeg). Når heller ikke hotellet (Odyssevs) aksepterte et eneste kredittkort, så jeg for meg at oppholdet på Folégandros ble meget kort. "Du kan jo dra til Santoríni eller Mílos for å veksle og så komme tilbake" foreslo den forøvrig veldig uvillige damen på Maraki reisebyrå. Men hvorfor i all verden skulle jeg det? Hvis jeg hadde tatt båten til Mílos ville jeg blitt der, det er en av mine favorittøyer, og akkurat da lå Folégandros nokså langt nede på listen. Men pengekrisen løste seg heldigvis, takket være min gode venn Gabriel fra Athen som lånte meg penger. Takk for lånet, Villi!

Romjakt - Som tidligere nevnt var det ikke bare enkelt å få rom på Folégandros. Vi ble dessuten nokså grinete av at mange ikke ville leie ut for en natt, selv om de hadde ledige rom, fordi de ventet båt senere på kvelden, og regnet med å få fylt opp med gjester som ville bo lenger. Dette kombinert med problemene med å få tatt ut penger, og at det er få båtavganger fra Folégandros gjorde meg nokså frustrert og irritert.

"Strange!" - Folégandros/Chóra er ikke større enn at du kjenner igjen folk. Muligens fordi det er mange kunstnere på øya er mange av dem veldig iøynefallende - mange rare, spesielle folk. Et par av gjestene på Odyssevs var rare over gjennomsnittet, og vi hadde stor glede av å følge med på krangler, gjøren og laden. Det franske paret, der vi aldri fant ut om han var far, bestefar eller pedofil kjæreste til henne. Det muntre, eldre greske paret som underholdt folk rundt seg med sang og gitarspill. De to som satt på balkongen og kranglet. Høyt. "Du gir meg aldri noe oppmerksomhet lenger!" sa hun. "Mumle-mumle." sa han. Den kretiske karen med tipitipitip-musikk på bilstereoen, som nesten skapte opprør i fergekøa. Vi kommenterte det meste av det vi så, og oppførte oss omtrent som de to gamle gubbene på Muppet-show. Og etter hvert forsto vi at vi (Heleni og jeg) også var nokså rare i andres øyne.

Er det svenske eller greske unger som bråker mest? - Folégandros Apartments hadde et herlig bassengområde, med en liten bar og med noen solsenger. Et vidunderlig avslappende sted. Men plutselig ble stedet invadert av to (tre?) svenske familier med dertil hørende barn, og som skandinav er det nokså forstemmende å se hvor uhøflige og arrogante skandinaviske turister kan være, og hvor utrolig bråkete ungene er. Det var så mye hvining, løping, spruting, hopping, hyling og skriking og roping fra ene enden av bassenget til den andre at alle gjestene på hotellet fikk hodepine. Det som irriterte meg mest var kanskje at foreldrene ikke ba ungene sine ta det litt med ro, og til slutt måtte jeg be de 10-år gamle guttene ta det litt rolig og ta hensyn. For Heleni var det ekstra ille, for roping på et språk du ikke forstår virker mye mer støyende enn roping på et språk du faktisk forstår. Dette fikk vi bekreftet da noen greske unger okkuperte bassenget, og vi hørte en av de svenske mødrene klage over bråket. Jo da, det gikk ikke akkurat stille for seg med greske unger heller, men svenskene bråkte mest.

Uren luren himmelturen - Vi hadde nettopp flyttet inn på fantastiske Folégandros Apartments med et deilig basseng, men som de saltvannsentusiaster vi er bestemte min venninne Heleni og jeg oss for å dra til stranda. Siden oppholdet begynte å nærme seg slutten måtte vi velge enten Kátergo - som vi hadde sett fra båten - eller en av strendene ved Ano Meriá. Vi valgte det siste, - det virket mest eksotisk. Etter en 15-20 min busstur på til dels meget smale veier var vi framme ved endeholdeplassen i Ano Meriá: en kirke, en taverna, en busslomme og noen få hus. Vi så med det samme at det ville være et godt stykke å gå til stranda, men neste buss tilbake gikk først etter to timer, og vi var allerede langt på dag. Skulle det bli bading måtte det bli her. Vi traska i vei, og rundt svingen skjønte vi at det var enda lenger enn vi først trodde. Vi hadde verken med oss vann (bare litt), mat eller gode sko. Dessuten var det en varm dag med over 40 grader, og selv om vi begge var godt vant med varmen forsto vi at dette kunne bli heftig. Vi traska i vei den litt ruskete veien, og holdt humøret oppe med lystig sang, alt fra Internasjonalen og greske arbeidersanger, til barneviser på fransk, gresk, norsk og engelsk. (Det var slik greske Heleni lærte teksten på Anne Knutsdotter). Etter en halvtimes spasertur med høyhælte sandaler og badesko kom vi fram til den lille kirken. Nå var vi over halvveis! Men det verste stykket sto igjen - de siste kilometerne viste seg å være en bratt sti med mye løse steiner, relativt vanskelig å forsere med vårt skotøy, og vi måtte da også delvis ta hendene i bruk. Etter en time åpenbarte endelig den lille stranda seg. Et lite paradis med hvit marmorstein og krystallklart vann. Hvilken lykke! Men vi skulle hjem også ..
.
Greske esler - Vi beregnet godt over halvannen time fra stranda og opp til bussen, men vi så ikke lyst på tilbaketuren. Litt lysere virket det imidlertid da en eldre kar dukket opp med eslene sine. Det var litt tidlig å dra, og med min høydeskrekk virket det ikke spesielt attraktivt å klatre oppover den bratte stien på eselryggen heller, men det ville jo bli veldig strevsomt å gå... "Hvor mye skal du ha for å ta oss med opp?" spurte Heleni, men se det ville ikke gubben svare på. Skulle vi ha eseltur eller skulle vi ikke? - Men vi må jo få vite hva vi skulle betale? Nei, det ville han ikke si - og vandret videre til noen andre turister lenger bort. Heleni og jeg diskuterte litt, og vi var enige om at gubben var ekkel og vanskelig, men det var veien opp også. Heleni som er mest stø i gresk (naturlig nok) fikk i oppdrag å dikkedere videre, for det så ikke ut til han fikk napp hos andre heller. Gubben virket derimot mer interessert i å betrakte de toppløse jentene fra Amsterdam enn å forhandle pris. På sitt mest bestemte gresk sier Heleni at med mindre vi kan få en pris blir det ingen eseltur. Tre tusen pr person til kirken hører vi han si til en fransk familie. Det var da veldig mye (over 100 kroner) syntes vi, spesielt med tanke på at det ikke var halvveis en gang. Hvor mye for å ta oss til Ano Meriá?, spør Heleni, og vi skjønner plutselig at vi er uaktuelle fordi vi er (tilsynelatende) greske. Dette var beregnet på "dumme" turister som synes det er artig med en eseltur og prisene ble satt etter vurdering av hvor mye man kunne få i hvert enkelt tilfelle. Grekere som trenger transport kom langt ned på lista. Men han ble meget vred da vi heller ville gå en å betale blodpris. Og eder og forbannelse over Heleni som avslørte taktikken hans. Selv da han og eslene tok oss et stykke oppi bakken fikk Heleni en h...tes kjeft fordi hun hadde ødelagt dagen hans, i og med at ingen av de andre på stranda ville ha eseltur heller, da de skjønte hvordan det hang sammen. "Er du klar over hva et esel koster egentlig!" var det siste han skrek etter oss.

Hellig vann - Vi gikk stien opp fra stranda mest på sinne og trass, men da eselmannen hadde passert oss, og vi visste at vi hadde vel 45-60 minutters oppoverbakke igjen i stekende ettermiddagshete - uten vann og med bare en lett frokost i magen, var vi ikke SÅ høye i hatten. Heleni er godt trent (Aikido), men min stakkars korpulente, vinterslappe norske kropp fikk sannelig kjørt seg. Til overmål hadde jeg en diger tung skulderveske med meg - hadde planlagt å lese, skrive dagbok og se i reiseguiden min - og den ble tyngre og tyngre. Jeg fikk pustebesvær og ble svimmel, og tenkte at nå er det nummeret før solstikk og/eller hjerteattakk. Redningen ble en gammel brønn ved kirken, som noen grekere gjorde oss oppmerksomme på. Vannet var nok ikke drikkbart (jeg var fristet til å prøve, men Heleni var så streng), men det var kjølig og deilig, så vi dyppet saronger og håndklær og dynket oss godt før vi trasket videre. Men det ble lite synging på hjemveien. Endelig framme på tavernaen i Ano Meriá drakk jeg en liter vann og en Fanta på fire minutter.
 
 

Dette må du ikke gå glipp av på Folégandros

Noen Folégandros-lenker for deg som vil vite mer. Kalimera.nu om Folégandros Folegandros According to Rune Alnervik My Favourite Island InfoXenios Folégandros-side Dilos Folégandros-side The Steenstrup pages/Folégandros Greekislands.com Forthnets Folégandros-side

Folégandros sommeren 2000

[Toyas lille Hellasguide]
[Amorgós]   [Anáfi]   [Astypálea]   [ Folégandros]  [ Pelopónnesos]   [Pátmos]   [ Rhódos by]  [Thásos]
[Velmente råd]  [ Visste du at]   [Gresk for meg]   [ Gjestebok] [Lenker]
E-mail: postmaster@hellasguide.net

Andre av Toyas sider:
[ Personlig hjemmeside ]  [ Sto Kapaki ]  [ Lenins blogg ]