Pátmos

 

Det var på Pátmos Johannes fikk sin åpenbaring for nesten 2000 år siden. Og om de ikke akkurat får en åpenbaring, så tror jeg i hvert fall de fleste turistene som besøker Pátmos blir overrasket over øyas beskjedne ro og levende sjarm. Her er ekte gresk stemning, flotte strender, kultur, arkitektur, natur, og selv om øya er flittig besøkt finner du lite av den ellers allstedsnærværende og ganske plagsomme masseturismen. Kort sagt, Pátmos har litt av alt, og ikke for mye av noe.

Hvor ligger egentlig Pátmos, og hvordan kommer jeg meg dit?
Pátmos tilhører øygruppen Dodekanesene, og ligger sørvest for Sámos og er en av mange greske øyer utenfor den tyrkiske vestkysten. Avstanden til Pireus er 163 nautiske mil. Øya er ca 34 kvm2 og har 2.827 fastboende innbyggere. Det finnes ingen flyplass på Pátmos (Sámos blir nærmeste), men det er gode båtforbindelser, både fra Sámos, Kós, Rhódos og Athen. De langsomme fergene bruker ca 10 timer fra Pireus, 8-9 timer fra Rhódos, og ca 5 timer fra Kós. Med hydrofoil halverer du reisetiden (og dobler prisen), og det er gode forbindelser til alle de store Dodekanesiske øyene. I høysesong er det ferge- og hydrofoilforbindelse til omverdenen flere ganger daglig, og det er en enkel sak å komme seg til Léros, Kálimnos og Rhódos. Noen ganger i uka er det også forbindelse til Fóurni og Ikaría, og Archí og Agathoníssi. Skal du videre til Kykladene er det kanskje enklest å reise til Mýkonos (via Sámos), men dersom du ikke har noe mot å bytte båt og ta en liten stopp underveis anbefaler jeg gjerne Kálimnos - Astipálea - Amorgós. Alle øyene er verdt et lite besøk.
Den raskeste måten å komme seg til Pátmos på fra Norge er charterfly direkte til Sámos, og hydrofoil fra Samos by (Vathí) eller Pytagórion.

Alle fergene kommer inn i Skála, det største tettstedet på Pátmos. Havnen er oversiktelig og luftig, og buss- og taxiholdeplass ligger like ved. Det er vanligvis godt med romtilbydere på kaia, men de står utenfor inngjerdingen så ikke få panikk hvis du ikke ser noen akkurat når du går av båten. Jeg tok ikke noe særlig buss på Pátmos, men jeg kan aldri tenke meg at den lille bussturen opp til Chóra (der Johannesklosteret ligger) kan koste mer enn DR 500,-,
Se modifiserbart kart her. (Kartet er levert av maps.expedia.com)
 

Myte og historie
Pátmos hadde opprinnelig navnet Letoisse forteller myten, etter Leto, Artemis' mor. Videre fortelles det at den forelskede Selene, som styrte månen, lyste opp øya der den lå under vannskorpen, for å gjøre inntrykk på Endymion. Selene gikk så til Artemis for at hun skulle heve øya, noe hun fikk hjelp til av sin bror Apollo og faren Zevs. En annen myte forteller at øya fikk navnet Pátnos av Poseidon, etter at han tråkket på den (trå på = patima). Senere ble navnet til Pátmos.

Man har funnet rester av bybebyggelse tilbake til 500 f.Kr, og restene av et tempel for Artemis (tavler herfra befinner seg i dag i Johannesklosteret). Romerne brukte øya som forvisningssted, og Johannes ble forvist til øya i år 95 e.Kr av den romerske keiser Domitian. Johannes levde et asketisk liv på Pátmos i 15 år, to av dem i den nå så kjente grotten, og det var her han hørte Guds stemme fra en sprekke i steinen, og fikk inspirasjon til 'Johannes åpenbaring' i Det Nye Testamente, ført i pennen av hans disippel Prokhóros. I grotten kan du den dag i dag se sprekken i steinen, og fordypningen der Johannes skal ha hvilt hodet.

Etter dette ble Pátmos og grotten et pilgrimssted, på 1000-tallet dominerte klosteret og munkene øya totalt, økonomisk og fysisk. Selve klosteret ble bygget i 1088 av den hellige Kristodoulos, med midler fra den bysantinske keiseren Alexius II. Herjingene til de evinnelige sjørøverne i området, førte til at man bygget de tykke murene, som skulle beskytte munker og andre beboere. De enorme murene på Johannesklosteret kan du ikke unngå å se når du kommer til Pátmos.

I 1207 ble Pátmos overgitt til den venetianske hertugen av Naxos, som likevel ga Klosteret stor grad av selvbestemmelse. Like medgjørlige var nok ikke de tyrkiske okkupantene, som styrte øya fra 1537 til 1912 (med et kort opphold i perioden 1821-1832), men selv i denne perioden var Klosteret et viktig pilgrimssted for de kristne, og fikk beholde en delvis uavhengighet på tross av det tyrkiske herredømmet. I 1713 ble Den Patmiske Skolen dannet, et teologisk-filosofisk lærested, som har vært svært viktig for den moderne gresk historie og frigjøringskamp, og som den dag i dag utdanner prester i den Gresk-Ortodokse kirken.

Skála, som i dag er det største tettstedet på øya, vokste fram på midten av 1800-tallet, etter at øya ikke lenger ble truet av sjørøvere. Så sent som i 1948 ble Pátmos en del av Hellas, etter at øya hadde vært under italiensk styre fra 1912.
 

Verdt å se
z Apokalypsegrotten der Johannes fikk inspirasjon til og dikterte 'Johannes Åpenbaring' er absolutt verdt å få med seg. Grotten ligger inne i Agia Anna-kirken, halvveis oppe i åsen, mellom Skála og Chóra, og bussen stopper like ved. Uansett hvilket forhold du har til religion er det en spesiell stemning her, grotten i seg selv og steinen der Johannes skal ha hørt Guds stemme fra, får deg til å føle at du bokstavlig talt står midt i historien. Og rører ikke dette strengene i hjertet ditt, kan du alltids nyte den vakre utsikten... Det er fri adgang, men donasjoner til kirken (eller kjøp av lys som du kan tenne) er selvsagt velkomne.
Se også Myte og historie og Velmente råd om besøk i greske kirker og klostre.

z Den patmiske skolen skal det også være mulig å besøke, den er lett synlig som en hvit firkant midt i åsen mellom Skála og Chóra. Skolen ble grunnlagt i 1713, og har, som nevnt ovenfor (se Myte og historie) vært et lærested som var svært viktig i gresk historie og frihetskamp. Mange av de store frihetskjemperne gikk her, og skolen i seg selv har også vært et senter i motstanden mot tyrkisk okkupasjon, spesielt under frigjøringskrigen i 1821. Skolen ble flyttet til Sámos tidlig på 1900-tallet, og ble stengt noen år, men i 1947 ble den bygget opp på nytt på Pátmos med midler fra grekere i USA og med støtte fra Johannesklosteret.

z Johannesklosteret på toppen av Chóra er imponerende og massivt når du ser det nedenfra, når du faktisk står ved muren gir det ikke et mindre kolossalt inntrykk. De metertykke murene vitner om behovet for beskyttelse, og selv om enkelte deler er nybygde, etter et kraftig jordskjelv i 1956, føler man virkelig historiens sus. Innenfor murene er det en rekke vakre steder, kapell, trapper, arkader, så her er det bare å rusle rundt. Den sentrale borggården er spesielt vakker etter min mening, med sine vakre fresker og med munkene som kommer og ringer i klokkene som kanskje har hengt her i 1000 år. Deler av området er imidlertid avstengt for vanlige besøkende, for at munkene skal kunne utføre sine munkegjerninger uten å bli forstyrret av nysgjerrige turister. Se også her Myte og historie og Velmente råd om kirkebesøk.

z Skattkammeret, eller Biblioteket som det også kalles, er vel verdt sin inngangsbillett (DR 1200), spesielt dersom du er interessert i gamle bøker og religiøse symboler. Flere av de håndskrevne bøkene er slående vakre, med kunstferdig kalligrafi og dekor i farger, og enkelte bøker skriver seg helt tilbake til 600-tallet. Noen av prestedraktene med gull- og perlobroderier var også svært imponerende, det er jammen ikke mange som kan sy slik i dag! En rekke ikoner fra forskjelllige tidsperioder gjorde også inntrykk, og selv om hele samlingen (som er åpen for publikum) får plass i en stor sal, brukte jeg dobbelt så lang tid her inne enn hva jeg hadde trodd på forhånd.

z Når du først besøker Johannesklosteret, er det naturlig også å rusle litt rund i gatene i Chóra. Chóra på Pátmos er svært vakker, en av de aller vakreste faktisk, med sine majestetiske, høye, nesten vindusløse kapteinshus, de fleste fra 17-1800, og noen enda eldre. Dessverre virker byen også litt stille og forlatt, noe som kommer av at mange av husene er kjøpt opp av utlendinger og ferierende grekere, som kun tilbringer deler av sommeren her. Dette til tross, en kveldstur i gatene her, med det opplyste Johannesklosteret i bakgrunnen er en stemningsfull opplevelse. Her finnes hyggelige spisesteder (se Mat og moro), og på Kafeteria Stoa kan men mer enn gjerne sitte en stund med en kaffe eller drink og se livet gå sakte forbi. Anbefaler gjerne også utsikten på ettermiddagen fra Platía Lódza, der du kan se øyene Ikaría, Fóurni, Sámos og Archí, og faktisk kan du også se det tyrkiske fastlandet i det fjerne.

z I Chóra skal det også ligge et lite folkemuseum, nærmere bestemt i nærheten av Platía Xánthos i Simantíri-huset, med gjenstander både fra Hellas og fra grunnleggeren Aglainós Mousodákis reiser på 1600-tallet.

z To andre klostre i Chóra er verd å nevne, Zoodókos Pigís, et større nonnekloster som dessverre var stengt da jeg var her, men ligger inne i et større parkområde og har både fresker og ikoner som er vel verdt å se. Likeså Evangelismou-kloster, et nonnekloster i utkanten av Chóra, som har flere verksteder for forskjellige typer håndverk.

z Jeg skal ikke påsta at jeg var så sprek, men det sies at den gamle, brolagte eselstien fra Skála til Chóra er så vakker, at den er en severdighet i seg selv. Stien er ca 3 km lang, og starter ikke langt fra Hotel Australis i Skála. Stien krysser hovedveien på flere punkter, og du kan også stoppe ved Apokalypsegrotten dersom du ønsker det. Som sagt, jeg gjorde det ikke, men det ble meg fortalt at turen ikke var spesielt anstrengende, utsikten fantastisk, og liker man ikke oppoverbakker er det selvsagt fullt mulig å ta bussen opp, og å gå ned igjen.

z Det ligger en rekke pittoreske, spennende små øyer i nærheten av Pátmos. Enten du reiser med rutebåt eller med organisert dagcruise fra Pátmos, er naboøya Lipsí vel verdt et lite besøk, den enda mindre Archí likeså, med den lille badeøya Marathí, og litt lenger øst - hit går det ikke dagsturer fra Pátmos - ligger sjarmerende Agathoníssi. Alle øyene har overnattingsmuligheter (ikke Marathí) og minst et par tavernaer, så man kan godt bo her noen dager hvis man har litt ekstra behov for ro og fred.

z Det er mulig dette høres sært ut, men ettersom jeg gikk forbi flere ganger daglig på vei til og fra Hotel Hellinis, ble jeg facinert av den vakre kirkegården, som ligger like ved veien. De vakre blomstene på de hvite marmorsteingravene lyste om dagen, og oljelampene skinte blafrende på kvelden. Vakkert, litt trist og meget spesielt.
 

Rom for natten
O- Flagget til topps! J - En herlig opplevelse! K - Bra/sånn passe. L - Dette holder ikke! N - Fysj! Styr unna!

De aller fleste ønsker å bo i nærheten av Skála, men det er også mulig å få leid rom i Chóra, Gríkou, Kámbos og campingplassen ved Meloí. Folk på Pátmos har lang erfaring med å ta i mot besøkende, siden pilgrimer har valfartet hit i nesten 2000 år. Det er vanligvis enkelt å få rom her, og til rimelige priser. I de første to ukene av august kan det nok være lurt å forhåndsbestille, men ellers bør man vente til man blir møtt på kaia av romutleiere, med mindre du vet om et sted/hotell som du gjerne vil tilbake til.

Selv følte jeg meg heldig - for man må ha litt flaks, og man lykkes ikke hver gang - da søstrene på Hellenis tilbydde meg et av sine rom. De hadde forskjellige prisklasser, og jeg var meget fornøyd med mitt rom med tekjøkken og bad for 8.000. Rent og pent var det, og hyggelig terrasse der man fort kom i snakk med naboene. Selv om mitt rom lå litt bak selve hotellet, hadde jeg fabelaktig utsikt til lys, liv og røre inn mot sentrum av Skala, det opplyste Johannesklosteret på toppen av fjellet, og den vakre naturlige havnen og havet utenfor. Hotellet er familiedrevet, ligger utenfor sentrum (10 min å gå), og jeg fikk mye hjelp og mange gode tips av begge søstrene og ikke minst den allitid like blide mor i familien. Jeg fikk uoppfordret tilbud om skyss da jeg skulle reise, noe som man setter pris på når hotellet ligger et stykke unna fergekaia. Fikk også tilbud om bil- og mopedutleie, som far driver fra bensinstasjonen like ved, og selv om dette var uaktelt for meg, hadde jeg absolutt inntrykk av at man fikk god service og "ikke noe tull" også der.
 
 

Turistkontor	Kategori	Telefon	Fax	E-mail/Web
Astoria		+30-22470-31 208	.	.
Kamaratos		+30-22470-31 205	.	.
Stratas		+30-22470-34 106	.	.
Travel Point		+30-22470-32 801	.	http://www.travelpoint.gr/PATMOS/ENGLISH/patmos.htm
Hotell	.	.	.	.
JHotel Hellinis	C / G	+30-22470-31 275/34 004	+30-22470-31 846	http://www.travelinfo.gr/pat.htm
Galini rooms	C / G	+30-22470-31 740		http://www.travelinfo.gr/pat.htm
Asteri Hotel	C / G	+30-22470-32 465	+30-22470-31 347	http://www.travelinfo.gr/pat.htm
Skala Hotel	B / B	+30-22470-31 343/34 034	+30-22470-31 747	http://www.topnet.com.gr/greekhotels/hotels/5426.htm
Porto Scoutari	B / B	+30-22470-33 123/33 124	+30-22470-33 175	http://www.portoscoutari.com.
Nine muses (9 mouses)	A / A	+30-22470-34 079/32 621	+30-22470-33 151	http://www.patmos.com/muses
Camping Stefanos, Meloi	- ^ -	+30-22470-31 821	.	.

 

Mat og moro
O- Flagget til topps! J - En herlig opplevelse! K - Bra/sånn passe. L - Dette holder ikke! N - Fysj! Styr unna!

Pátmos er ikke noe partysted, men det finnes gode muligheter for å hygge seg, og mange hyggelige steder å spise. Man merker at standarden er tilrettelagt for grekere, noe som for det meste er positivt, men som gjør at de virkelig store gourmetrestaurantene ikke er så lette å finne. Men på den annen side, hvis det var gourmet-restauranter man ville besøke er man kanskje i feil land? De jeg nevner nedenfor nevner jeg ikke fordi de garantert er de beste spisestedene, men fordi det var disse jeg rakk å "teste".

LGiros-sjappa- Det finnes flere, den jeg var på et par-tre ganger lå omtrent midt i sentrum, ikke så langt fra banken. Fra luken i veggen bestiller du direkte fra "kokken", vanligvis en hyggelig, grei og billig måte å få seg en matbit på. Her var imidlertid kokken så gretten og sur, at jeg nesten mistet matlysta, og det var meget motstrebende han tok bestillingen. Giros'en var helt grei, ikke kjempegod, ikke dårlig, bare rett og slett spiselig. Hadde humøret på kokken vært bedre hadde det til og med vært verdt pengen, og en K.

J Ouzeri Ostria - Vi fikk god og hjertelig service her, men dessverre var Hege, Jørn, lille Ida og jeg litt seint ute denne kvelden, og de beste fiskerettene var derfor utsolgt. (Alltid lurt når man har lyst på god fisk å være ute litt tidligere enn rundt kl 21:00, slik det ellers er vanlig). Ikke desto mindre fikk vi deilige grillede reker, kalamares (frityrstekt blekksprut), merides (små frityrstekte sardiner) og annet smågodt fra havet, samt en liten flaske Ozo (se Det glemmer jeg aldri) som seg hør og bør til et hyggelig sjømat-måltid. Og selv om lille Ida sovnet ved bordet hadde vi en aldeles utmerket kveld, og gikk vi mette hjem alle mann.

Cactus - En moderne italiensk restaurant, som jeg gikk forbi et par kvelder, dvs. gikk forbi er vel litt sterkt sagt, siden den ligger ytterst på neset ved Hoklakas-stranda (på baksiden av Skala). Jeg fikk aldri spist her (derfor ingen bedømming), men det så svært så hyggelig ut, og utsikten, solnedgangen er helt vidunderlig her ute. Skal du være noen dager på Pátmos, så ta din elskede med på en liten spasertur ut hit, få deg litt spaghetti eller noe annet godt, og ha det minst like romantisk som Lady og Landstrykeren!

JVangelis restaurant, Chóra - Første gang jeg var på Vangelis satt jeg på Platiaen, og måtte vente meget lenge fra maten var bestilt til den endelig kom på bordet. Det viste seg å være en misforståelse på kjøkkenet, og jeg fikk tusen unnskyldninger, men slikt skal jo ikke skje. Kyllingen var heller ikke imponerende (kattene fikk mesteparten), og jeg var innstilt på å gi restauranten et surt fjes. Men noen kvelder senere tok jeg med mine norske venner (se Det glemmer jeg aldri) og vi fikk prikkfri service (for å være i Hellas) og kjempegod mat. Lille Ida, som har det med å sovne under middagen, fikk en pute å sitte på, Eline og Hanne fikk den beste Pastitioen de noen gang hadde smakt (det var riktignok den første), og vi voksne hadde det også veldig hyggelig. Vi satt denne gangen i Roof-Garden delen, som hadde flott utsikt og var sjarmerende på alle måter, men det er kanskje mer intimt og lunt på Platiaen - deilig på litt kjølige kvelder i hvert fall.

J Kafeteria Stoa, Chóra - Et naturlig samlingspunkt etter en bedre middag, både for fastboende og besøkende. Ligger vis-á-vis Vangelis på Platiaen, og det er deilig å sitte ute her på varme dager, men blåser det litt småkjølig (og det gjør det ofte i Chóra) er det god plass inne også. Inne spilles det hyggelig gresk listepop eller tradisjonell gresk folkemusikk, og det sies at det i sene nattetimer også er dans hvis det er nok besøkende.

O Taverna To Balkoni, Chóra - Som navnet tilsier, To Balkoni ligger som en balkong over Skála og utsikten er så fantastisk at den lar seg simpelthen ikke beskrive. Den er så vakker at den er grunn nok til å bli sittende i timevis her. Servicen var hyggelig, vennlig og effektiv, og når maten i tillegg er kjempegod, litt mer utradisjonell og moderne enn de fleste tavernaer, har man det så godt at det blir vanskelig å gå herfra. Husets Kylling spesial var en drøm, kyllingbryst panert med hvitløk og en skarp sitronsaus til, den kan trygt anbefales!

J Taverna Meloí, Meloí - En god lunsj under vinrankene her, med havet så nær at du kjenner saltvannslukta og med hjemmelaget god mat til en rimelig penge. Jeg skal ikke påstå at dette var avansert, men for en enkel middag eller lunsj er det helt perfekt.

K Taverna Psili Ammos, Psili Ammos - Man har jo ikke store valget når man er her ute. Det er den eneste tavernaen i mils omkrets. Jeg hadde hørt rykter om at de av og til hadde geitegryte (katzika) på menyen, noe jeg synes er veldig godt. Spesielt når det er fra de lokale geitene, som vi både hørte og så sprette rundt i bakkene rundt stranda, og ikke fra et fryselager 100 mil unna. Dessverre hadde de ikke det denne dagen og jeg måtte ta til takke med kylling. Den var ikke av de beste jeg hadde fått, tørr og smakløs, men det er jo hyggelig å sitte å se utover strand og hav likevel, spesielt med et lite glass retsina til. Men jeg håper på geit neste gang jeg kommer ...
 

Sol, hav og strender
Flere av strendene på Pátmos er så flotte at de godt kan konkurrere med mer hardbarka turiststeder som Kós og Sámos. Det er imidlertid lite av organisertstranddrift, som solsenger, utleie av pedalbåter, vannski, vindsurfing osv. Men for noen av oss er dette en absolutt fordel!

Stranda inne i Skála er trang, smal og relativt overfylt, men brukbar hvis du ikke er så nøye på det. Med så mange vakre strender rundt på øya er det likevel bortkastet å tilbringe mer enn et par timer her, etter min mening.
Meloí-stranda er litt bedre, med mørk sand (vulkansk?), tamarisk-trær som gir god skygge, god plass og kjølig, klart vann. Spesielt for de som bor på campingplassen er stranda midt i blinken, de kan bare ta på seg badeskoa rett utenfor telt-døra omtrent. Den hygelige tavernaen (se Mat og moro) trekker opp, og det er fullt mulig å spasere hit fra Skála, det tar ca 15-20 minutter i rolig tempo.

Den beste sandstranda er etter min mening Psilí Ammos, med sin gyldengule, bløte sand, store trær som gir god skygge og i begynnelsen av juli var det lite folk og god plass her (kan nok være trangere om plassen i august). Sjøen har alle de vakre greske fargene, fra glassklart, via grønt og turkis, til dypt blått. Det er virkelig en lise for sjelen og sitte i den varme sanden, høre på brenningene og se på havets rolige bevegelser. Og det kan du definitivt her. (Se også Mat og moro.)
Du kommer lettest hit ved å ta båt fra Skála, sommeren 2001 var det "Afroditi" med hyggelig mannskap som tøffet oss utover, men det er også mulig å kjøre til Diakófti/Stavrós, og så gå ca 30-40 min derfra.

Strender som jeg har hørt mye pent om, men ikke besøkt selv er
Agriolivádi som har sand på midten og mer grus på sidene, langrunn og fin for barna, her kan du også få leid solseng og pedalbåter.
Kámbos, fin rulle-/småsteinsstrand, som har vannsportutleie og er populær spesielt blant greske turister.
Livádi Geránou, som har en god taverna og en liten øy som man kan svømme ut til.

Andre strender på Pátmos: grusstranda Hoklakás (se Restaurant Cactus), turiststedet Gríkou (det er her de relativt få charterturistene holder til), Lambí, Livadhi Kalogíron, Ag. Nikoláou, Léfkas, Kalikatzoú, Diakófti, Alykí, i tillegg til en rekke småbukter som det er mulig å finne både med båt og om man går noen meter fra de andre strendene. Selv om nudisme offesielt ikke er tillat på Pátmos (og reglene strengere håndhevet her enn andre steder), sies det at Ligínou er et samlingssted for de som ønsker å bade uten klær.
 
 

Shopping
Det finne ikke så altfor store shoppingmuligheter på Pátmos, men noe kan likevel nevnes.
En hyggelig butikk i sentrum av Skála er Art House, som bl.a. selger noen flotte bagger og sjømannssekker i lerret med fargerikt trykk. Disse har jeg ikke sett på noen andre øyer, så kjøper du disse er du i hvert fall nokså trygg på at ingen har likedan. De er ganske flotte synes jeg!

Ganske langt mot nordsiden av Skála, ikke langt fra det støyende E-verket, ligger en butikk som har det meste innenfor dykke- og fiskeprodukter. Om de som driver den er seriøse tør jeg ikke å si noe om, men de ser i hvert fall ut til å ha godt utvalg.

Det sies at lin-broderiene på Pátmos er spesielt vakre, gjerne med geometriske figurer og symmetriske mønstre. Jeg kan ikke si jeg la merke til noen overflod av slikt, men er du interessert i slik tradisjonelt håndverk, så spør på turistinformasjonen eller på hotellet der du bor. Jeg sikker på at noen vet hvor du kan få tak i det. Heldigvis heter lin nesten det samme på gresk som på norsk, så det burde være lett å huske (lin = linó, med trykk på o). (Hvis noen vet om og kan anbefale et sted, så send meg gjerne en e-post!)

God mat finnes det vel de fleste steder, men er du på jakt etter noe helt spesielt for Pátmos, så finnes det bl.a. noen spesielle typer ost, Touloumotyrí, som modnes i skinnsekker, og Myzíthra, en myk, hvit ostetype. Det siste kan du også få servert på noen av restaurantene, den er kjempegod, og ikke fullt så skarp som den vanlige feta-osten. Det skal også finnes en tradisjonell patmisk søtsak "Pougia", uten at jeg kan påstå at jeg vet hva det er, langt mindre smakt på.

Det finnes også en del smykkebutikker på Pátmos, og selv om det ikke er spesielt billig her i forhold til på andre øyer, så er det i hvert fall billigere enn i Norge! Min venninne Hege kjøpte seg et veldig lekkert halssmykke hos (jeg må sjekke med Hege hva butikken het!) som har en god del egen design, og angrer nå på at hun ikke kjøpte fler, for alle venninnene akker og okker seg over flott det er, og at de også ønsker seg et slikt.

Du kan få kjøpt ikoner flere steder, men Parousia har godt utvalg og virker seriøse, ligger ikke langt fra OTE.
 

Det glemmer jeg aldri ...
Åpenbaring - Jeg er ikke kristen i tradisjonell forstand, til det står jeg nok for langt fra kirkens dogmer.  Men jeg har stor glede av besøk i greske kirker og klostre, de har en spesiell skjønnhet, ro og åndelighet, om jeg må få kalle det det. Det var derfor helt naturlig for meg å besøke Apokalypse-grotten, uten at jeg ventet meg noe spesielt annet enn det jeg alltid forventer i greske kirker. Litt overumplet ble jeg da jeg kom inn i grotten, det var en så sterk stemning her inne at jeg øyeblikkelig fikk lyst å sette meg ned å gråte - helt uten grunn. Jeg tente noen lys, sendte noen gode tanker, kysset ikonene på vei ut og følte at jeg hadde opplevd noe stort. Men det kan jo ha vært innbildning selvfølgelig...

Norske venner får man i Hellas - Flere ganger på reise i Hellas har jeg opplevd at jeg treffer hyggelige nordmenn, mange har blitt gode venner. Det var derfor ikke helt overraskende, men utrolig hyggelig, å møte så kjekke folk som Hege og Jørn, Ida på 3 år, Reidun og Tore og døtrene Eline Marie (7) og Hanne Sofie (5). Vi delte terrassefasilitetene på rommene bak Hotel Hellinis (se Rom for natten), og sammen med svenske Babs og Dan fra Göteborg, Kyriaki og Elefteria - to unge jenter fra Rhodos, og Pavlos fra Trikala (sentral-Hellas), hadde vi en meget god, varm og trivelig stemning på terrassen med de blå stolene, mye åpenhjertig prat, litt alvor, litt gjensidig hjelpsomhet, litt vin, utveksling av mulige nye reisemål og svært mye latter. Og hva er vel bedre på ferie enn å møte folk du trives med?

Ozo for barn? - Det er ikke uvanlig at greske barn får sitt eget "glass ozo" når de er ute og spiser med mamma og pappa. Glasset består av noen dråper ozo og atskillige mengder vann, det viktigste er at barna føler de får være med på moroa. Dette er kanskje sjokkerende for nordmenn som er oppvokst med at alkohol er styggedom, men greske foreldre synes det er mer sjokkerende at små barn får Coca Cola, som beviselig ødelegger både tenner, tarmer og matlyst. Nok om det, det passet verken foreldrene eller lille Ida for den saks skyld at hun skulle smake på denne sterke drikken, men som barn flest var hun veldig nysgjerrig på hva slags saft de voksne drakk. Og så luktet den så godt! Nesten som hostesaft! Og lukten kan da umulig skade?

Ekte sovepute - Lille Ida på 3 år hadde travle dager. Hun er vant til å stå tidlig opp, i hvert fall tidligere enn pappa Jørn og mamma Hege, og så gikk det slag i slag med strand- og badeliv, lek og moro med Eline og Hanne, undersøke hvor kattungene i hagen kom fra, se på de rare fiskene i strandkanten, løpe om kapp med "onkel" Tore, tøyse med "tante Reidun", dusje, gre håret, gre håret til pappa, gå tur, sitte på skuldrene til pappa, erte mamma litt, springe etter en firfisle, sitte litt i vogna når det ble skummelt i mørket. Det er sannlig ikke rart at jenta var litt matt når det endelig ble tid for middag. Og lettere blir det ikke når du bare såvidt får haka over bordkanten på de vonde greske stolene. Heldigvis kom kelneren på Restaurant Vangelis med en ekstra pute, og den var så god å sitte på at Ida rett og slett sovnet så lang hun var med hodet på middagstallerkenen.

Kattene i Chora - Jeg har, skam å melde, aldri brydd meg om katter. Heller ikke de greske kattene har jeg levnet noen særlig interesse, tvert imot, jeg har vel snarere prøvd å unngå all kontakt, spesielt på spisesteder, og fysjet og føyset dem vekk. Det var likevel noe spesielt med kattene i Chóra, de så liksom veldig menneskelige ut... - og sultne. Siden kyllingen jeg fikk på Vangelis ikke var noe særlig, brøt jeg alle regler og ga kattene mesteparten, spesielt den lille brun-gule med svart flekk over øyet kunne gå mett hjem den kvelden. Tro det eller ei, det var faktisk aller første gang jeg har matet katter i Hellas.

Forblåst - Jeg hadde hørt at det var en del vind på Pátmos, og en av dagene jeg dro til stranda Psilí Ammos fikk jeg virkelig kjenne det på kroppen. Heldigvis blir jeg aldri sjøsjuk, men jeg la merke til at et par av de andre badegjestene fikk et distinkt grønnskjær den timen turen båten brukte ut. Den myke sanden, som vanligvis er så deilig på Psilí Ammos, ble en irriterende plage der den trengte seg inn i øyne, nese, munn og overalt ellers, gjorde bruk av cd-walkman umulig og fikk boken til å gå i oppløsning. Etter en times kamp mot "naturkreftene", ga jeg opp i ligge ned, satte meg i stedet på en stein der jeg kunne puste fritt, og nøt i stedet den vakre utsikten.
 
 
 

Dette må du ikke gå glipp av på Pátmos Apokalypse-grotten Den patmiske skolen Johannesklosteret Skattkammeret i Johannesklosteret Chóra, og den fabelaktige utsikten herfra Psilí Ammos, eller noen av de andre vakre strendene (se også Verdt å se)   Noen Pátmos-lenker for deg som vil vite mer. El Greko - Patmos Ela-Ela - Patmos Kalimera.nu - Patmos The Steenstrup pages - Patmos Welcome to Patmos Travelpoint - Patmos Eispraktoras (norsk par med side på engelsk) Patmos.nu Virtual Patmos InfoXenios (GNTO) om Patmos Dilos om Patmos Holidays in Greece - Patmos

Pátmos sommeren 2001

 

[Toyas lille Hellasguide]
[Amorgós]   [Anáfi]   [Astypálea]   [ Folégandros]  [ Pelopónnesos]   [Pátmos]   [ Rhódos by]  [Thásos]
[Velmente råd]  [ Visste du at]   [Gresk for meg]   [ Gjestebok] [Lenker]
E-mail: postmaster@hellasguide.net

Andre av Toyas sider:
[ Personlig hjemmeside ]  [ Sto Kapaki ]  [ Lenins blogg ]