Thásos

 

Jeg skal ikke påstå at Thásos er min favoritt. Jeg påstår heller ikke at jeg er noen Thásosekspert. Men etter en ukes opphold kan jeg si at det er en vakker og trivelig øy, som har mye å by på både av natur og kultur, og som er et deilig sted å være for noen uker. Av de stedene på øya jeg har besøkt var hovedstaden Liménas (Thásos by) den minst sjarmerende, men det fantes mange hyggelige landsbyer rundt om på øya, både ved sjøen og i innlandet. I høysesongen er Thásos en travel turistøy, og den er svært populær blant ferierende Thessalonikere og andre nordgrekere, men er et relativt nytt reisemål for de store hordene nordeuropeiske turister.
 
 

Hvor ligger egentlig Thásos, og hvordan kommer jeg meg dit?
Thásos (skrives også Thassos) er den nordligste øya i Egeerhavet, tilhører det østlige Makedonia og ligger i det Trakiske hav, øst for Thessaloníki og Halkidikí. Det er fergeforbindelse fra Kavála (28 kilometer mot nordvest) og Keramotí (7 kilomoter mot nord). Det er også hurtigbåtforbindelse fra Kavála og derfra er det enkel bussforbindelse til hele Makedonia, Thessaloníki og Athen (se Velmente råd). Bussen fra Thessaloníki til Kavála koster ca DR 3000 og går omtrent annenhver time midt på dagen. Nærmeste flyplass ligger i Kavála og det er to-tre daglige flyavganger til Athen i sommerhalvåret. For et par tusen drakmer kommer du enkelt fra flyplassen til fergekaia i Keramotí med taxi. Ferga går fram til ca 22:00 på kvelden, og bruker ca en halv time over sundet til Liménas.
Av norske charteroperatører fløy Ving tidligere til Thásos (dvs fly til Kavála, og buss/ferge via Keramotí), men etter det jeg forstår er det ikke lenger charterflyt til Thásos fra Norge. Men det går også veldig greit å komme seg til Halkidikí, Thessaloníki eller Athen for så enkelt å komme deg videre til den grønne øya.
Se modifiserbart kart her. (Kartet er levert av maps.expedia.com)
 
 
 

Myte og historie
Vakre og ville Thásos skal i følge mytene ha vært sirenenes øy. Den har vært bebodd siden steinalderen, og rik som øya er på mineraler, har den hatt mange herskere opp gjennom tidene. Allerede rundt 700 f.Kr. forsøkte utsendinger fra Páros å annektere den, og i følge poeten Archilochos som var med på ekspedisjonen, var dette en ordre fra Herkules. Sannsynligvis var det forekomstene av marmor, gull og andre mineraler som lokket mest. Etter hvert lyktes Paroserne å kolonisere Thásos, og både den og fastlandet ble sentral i handelsforbindelsene med Athen, Korint, Kykladene og de Joniske øyene.
På tross av de mektige bymurene som var bygd (se Verdt å se), overga byen og øya seg til de persiske kongene Dareios og Xerxes rundt 490 f.Kr. På 400-tallet f.Kr. mistet øya mye av sin glans og framgang, pga stadige kivinger om herredømme og gruvedrift. Under de Peloponnesiske krigene vekslet mellom Athen og Sparta, og i ca 350 f.Kr ble Thásos okkupert av Philip den andre, konge av Makedonia. Øya forble makedonsk inntil romerne inntok øya i 196 f.Kr., men i den romerske perioden blomstret øya opp, og handelen med vin, olivenolje og marmor var internasjonalt kjent. Fram mot middelalderen ble øya herjet av pirater, og hadde både greske, franske og italienske herskere. Som så mange andre greske øyer ble den innlemmet i det Ottomanske riket ca 1460, og med korte avbrudd med russisk og egyptisk herredømme, okkuperte tyrkerne øya fram til 1912.
 

Verdt å se
z Det finnes flere ruiner fra oldtidens Thásos rundt i Liménas, men det er dessverre bare rester fra fordums storhet. Det som kanskje gir det beste bildet av hvordan det var i sin tid er Agora med de store søylene, Parmenon-porten og teateret. Det finnes også rester av flere templer i området, blant andre Poseidon, Dionysos og Athene og de engang så mektige bymurene. Verdt å nevne er også Pan-hulen, kastellet (bygget på et tidlig Apollon-tempel), og selvsagt det Arkeologiske museet.

z Limanáki, "den lille havna", er et hyggelig sted å rusle rundt, eller sette seg ned på en av utestedene med en kaffe eller et glass vin. Den er merkbart turistpreget, med mer eller mindre autentiske utgaver av "Zorbas" fra diverse høytaleranlegg, innkastere som vil at du skal spise din greske salat akkurat der, og stivere priser enn ellers. Men hvis man ser bort fra det er folkelivet og den vakre småbåthavne veldig sjarmerende.

z Ikke akkurat noen vanlig turistattraksjon, men for oss ikke-grekere kan det være veldig interessant å se det enorme marmorbruddet like utenfor sentrum. Jeg vil anbefale besøk utenom arbeidstid, for arbeidsfolkene og sjåførene som kjører inn og ut av anlegget blir fort irritert over turister som virrer rundt og er i veien. Strengt tatt er vel området stengt for besøkende, men det er så spesielt at jeg vil oppfordre alle til å ta en titt likevel. Husk at marmorstøvet er fint som melis, og du bør derfor ha sko du kan skylla av etter besøket.

z De fleste suvenirbutikkene finner du i og rundt gågata som går parallelt med strandpromenaden i Liménas. Den er travel, kommersiell og bråkete, og i høysesong er det stor trengsel og kø overalt. Men det er nå en artig opplevelse uansett - med mindre du lider av klaustrofobi.

z Det finnes en rekke hyggelige landsbyer rundt om på Thásos, og det er lett å komme seg dit med buss, hvis man ikke har leid bil eller MC. Potamiá er en av flere hyggelige steder litt oppe i fjellsiden på østsiden (ca 10 km fra Liménas), og herfra går det en sti opp til det 1204 m høye Ipsarí-fjellet (NB! Den anbefales ikke for amatører), og byen byr også på et eget museum med bilder av den greskamerikanske maleren Polygnotos Vagis. Noen kilometer unna ligger en annen hyggelig innlandsby, Panagía, som har en flott utsikt, en hyggelig platia, mange fint bevarte gamle hus og en vakker kirke.

z Den tidligere hovedstaden på øya, Theológos, ligger angrepsikkert till oppe i fjellene, og er en meget sjarmerende og hyggelig by for en dags- eller kveldsutflukt. Med bil er det enklest å kjøre vestkysten til Potós (ca 50 km), og derfra er det ca 10 km inn i landet til Theológos. De gamle steinhusene med vakre skifertak og pertentlige hager er et flott syn, og den er liten og oversiktelig liten by, med vakre små kirker, og flere trivelige restauranter, kaféer og butikker. (Du er ikke lenge på Thásos før du ser skilt eller får reklame i hånda for Taverna Augoustos, et populært sted for charterturistenes greske aften. Men det finnes andre trivelige tavernaer i Theológos også!)

z På vestkysten finnes det flere pittoreske landsbyer, både ved kysten og oppe i fjellene. Rachóni, Kazavíti, Sotíras, Kalliráchi og Mariés er alle dramatiske og sjarmerende fjellandsbyer, mens de alle har en tvillingby langs kysten; Skála Rachóni, Prínos, Skála Sotíros, Skála Kalliráchis, Skála Marión og ikke minst Limenária (se neste avsnitt). Selv hadde jeg stor glede av en kveldstur til Sotíras (også kalt Sotír), som er en tradisjonell fjellandsby, med en stor flott kirke, en trivelig taverna med store, flotte platantrær. Kontrastene mellom de nyrestaurerte og de forfalne husene var stor, men utsikten var upåklagelig!

z Limenária er en litt større kystlandsby, med mange hyggelige restauranter og kaféer langs strandpromenaden og fine strender i nærheten. De fleste norske turistene som kommer til Thásos bor her eller i Liménas (Thásos by).

z Erkeengelen Mikael er Thásos' beskytter og nonneklosteret til hans ære, Moní tou Arkhangélou Mikhaïl, er absolutt verdt et besøk. Det ligger på sørsiden like ved Alykí, og ligger på en klippe med fabelaktig utsikt over havet og området rundt. Klosteret skal ha blitt grunnlagt allerede på 1100-tallet, og har en bitte liten kirke med fint interiør, og det mest kjente relikvien er en nagle, som sies å stamme fra Jesu kors. Klosterområdet har en hyggelig terrasse med benker der man kan nyte utsikten, og en liten butikk som drives av nonnene, hvor man kan få kjøpt postkort, ikoner og andre religiøse og verdslige suvenirer. Kloster er i gang med å bygge en ny og større kirke, og, avhengig av innsamlede midler, skal den stå ferdig rundt 2002. OBS! På klosterets område er fotografering ikke tillatt, og spesiell påkledning er påkrevd/lånes ut, se Velmente råd.
 
 

Rom for natten
O- Flagget til topps! J - En herlig opplevelse! K - Bra/sånn passe. L - Dette holder ikke! N - Fysj! Styr unna!

Jeg kom til Thásos blant annet for å møte mine foreldre, som reiste til øya med Vingreiser. Jeg var heldig og fikk en leilighet på samme hotell, nemlig Villa Thetis, og jeg har derfor ikke så store erfaringene med overnatting ellers på Thásos. Overnattingstipsene nedenfor er derfor hentet fra brosjyrer, og med unntak av Villa Thetis går jeg ikke personlig god for noen av dem. Ut fra det jeg kunne se langs veien er det gode muligheter for rimelig overnatting så og si overalt på øya, bortsett fra i perioden 15. juli - 1. september, da Thásos blir oversvømmet av ferierende grekere, og min anbefaling er at du leier deg inn i Liménas første natta, og så finner deg et sted å bo utenfor sentrum, i eller ved en landsby du tror du vil trives i.

J Villa Thetis ble et hyggelig sted å bo mest på grunn av hyggelig selskap med mamma og pappa, men det var ellers ingenting å utsette på verken beliggenheten, servicen eller standarden i forhold til pris. Jeg bodde i den nyeste av de to bygningene, hadde et lyst og hyggelig dobbeltrom med tekjøkken og dusj/WC, og utsikt over olivenlundene i området. Siden Villa Thetis er et Ving-hotell var 90 % av gjestene norske.

.	Kategori	Telefon	Fax	E-mail/Web
Galazia Politeia		+30-25930-23 197	.	.
Thasos Tourist Services		+30-25930-22 041	.	.
Maranos Tours, Limenária		+30-25930-52 181	.	.
JVilla Thetis	C / G	+30-25930-22 317	.	.
Hotell Astir	D / D	+30-25930-22 160	.	.
Hotell Alkyon	C / G	+30-25930-22 148	.	.
Hotell Glykadi	C / G	+30-25930-22 610	.	.
Hotell Timoleon	B / B	+30-25930-22 177	+30-25930-23 177	.
Hotell Pegasus	B / B	+30-25930-22 373	.	.
Hotell Amfipolis	A / A	+30-25930-23 101	+30-25930-22 110	.
Village Alexandra Beach, Potós	A / A	+30-25930-52 391	+30-25930-51 185	.
Hotel Moyragio, Skala Potamias	C / G	+30-25930-62022 /23 Vinter: +30-2310-342391	+30-25930-62020 Vinter: +3031-342391	www.mouragio.gr
Camping Nysteri	- ^ -	+30-25930-23 327	.	.
Camping Golden Beach, Panagiá	- ^ -	+30-25930-61 472	.	.
Camping Paradissos, Potós	- ^ -	+30-25930-51 950	.

 

Mat og moro
O- Flagget til topps! J - En herlig opplevelse! K - Bra/sånn passe. L - Dette holder ikke! N - Fysj! Styr unna!

Det meste av uteliv finnes i Liménas, her er godt utvalg i alt fra Bouzouki-restauranter, barer, diskotek og små tavernaer. Det finnes en lang rekke hyggelige og rimelige spisesteder, alt for mange til at man kan rekke over så mange på en vanlig 14-dagers ferie. Og det finnes en del overprisede, samlebånd-restauranter med alt for dårlig service og mat under pari.
Thásos er ellers kjent for sin ferske, gode fisk og blekksprut, og er du en søtmums som meg bør du teste de lokale lokomadesene (honningkuler) og valnøtter i honning.
Her er noen av de erfaringene vi gjorde:

J Taverna Marina - Selv om omgivelsene ikke var spesielt hyggelige her ved den nye havna og musikken fra internett-kaféen tidvis var forstyrrende, fikk vi nydelig mat, og hyggelig og personlig service. Et ekstra pluss for Retsinaen som innehaveren laget hjemme på gården utenfor Kavála. Det sa han i hvert fall - og uansett var den fyldig, rund og kjempegod!

K Bouzouki-restaurant Zorbas - Spesielt for førstegangsreisende til Hellas er restauranter av denne typen en opplevelse, selv har jeg ofte unngått disse turistfellene, men jeg må innrømme at Zorbas absolutt har sine sjarmerende sider. Her er det levende musikk og høy stemning, dans mellom bordene, og syngende og dansende servitører. Har du sluppet opp for samtaleemner er dette stedet å gå, for musikken er (for) høy og det er mye artig å se på! Vi opplevde det reneste kaos med vår vinbestilling (fikk rosé isteden for rød osv.), og kelneren avslørte stor uvitenhet og liten samarbeidsvillighet på dette området. Men maten var ypperlig, noe som var overraskende, for det viktigste trekkplasteret på slike steder er ofte stemningen og ikke maten.

J Taverna Selinos- Vi var på jakt etter en Mezé-spesialist, og fikk anbefalt denne enkle tavernaen i utkanten av Liménas. De var nok ikke spesialister på Mezé slik vi hadde håpet, men i fellesskap satte vi sammen en meny av småretter som var helt utmerket. Her var det ikke noen fancy greier, men tradisjonell, gresk mat til en meget rimelig pris.

L På kafé i Liménas - Jeg husker ikke hva den het denne store kafeteriaen på strandpromenaden i Liménas, men den reklamerte med sin spesielle Lokomades (honningkuler) - og det var også årsaken til at vi satte oss ned her etter en bedre middag. Det eneste som var spesielt med den var at den kom seint, var oversvømmet med sirup (og ikke honning) og var alt for dyr. I tillegg var vaniljeisen av absolutt billigste type med høyt vanninnhold og lite smak, det var ingen konjakk eller likør å oppdrive, og servitøren var dessuten sur. Det irriterer meg at jeg ikke husker navnet, for her burde ingen kaste bort pengene sine.

J På kafé i Theológos - Under de store trærne ved den lille vannkilden i Theológos satt vi i de grønne stolene og nøt vår formiddags-Frappé, og litt forfriskninger. Hyggelig og avslappet servering fikk vi av den unge damen, som satt og broderte når det var lite å gjøre.

J O Platanos i Sotír - Vi skulle spise en fantastisk grillmiddag her, men ble stoppet av tordenværet (se Det glemmer jeg aldri). Men jeg tør likevel å anbefale stedet bare på dets rykte, som sier at de har ypperlig grillmat, deilige gryteretter og en knallsterk, hjemmelaget tsípouro (brennevin).
 
 

Sol, hav og strender
Det er mange flotte strender på Thásos, men ingen av dem ligger i Liménas selv om det også finnes strender nær bysentrum. Glyfáda og Makriámmos er de to nærmeste brukbare strendene. Ca 10 km fra Liménas ligger den populære Chrysí Ammoudiá (Golden Beach), som glir sammen med stranden i Skála Potamiás. Denne lange sandstranda er flott, men bråkete og overfylt, spesielt i høysesong. Også stranden ved Alykí er umåtelig populær, men hit anbefales det å komme med buss eller taxi, for det er garantert umulig å finne parkeringsplass. Stranda ved Limenária var helt okey, men vi likte bedre Tripití like vest for Limenária, en lang flott sandstrand, uten stor trengsel, men med utleie av strandsenger og strandbarer i nærheten. Her var det fint å snorkle ved steinene i den østlige enden, store stimer med småfisk og mange typer større fisker og planter i forskjellige farger. Paradise Beach 3-4 kilometer utenfor Alykí er også en stor, romslig, langrunn strand med fløyelsmyk, hvit sand. Også her er det utleie av senger og kiosk/taverna på stranda.

Det er ellers hyggelige strender i eller i nærheten av de fleste kystlandsbyene både på vest- og østkysten, men det var strendene i sør som imponerte oss aller mest. Hvis man kan akseptere mindre strender, uten alle fasiliteter, og med grovere sand/grus, er det gode muligheter til å finne strender hvor man er så og si alene. Av større strender med fasiliteter likte vi best Paradise Beach og Tripití, men vår favoritt ble likevel den lille stranda mellom Potós og Astrís, som ikke var avmerket med navn på våre kart. Her var ingen kiosk/taverna, og heller ingen utleie av senger da vi var her (men det sto en stabel senger der, så det er mulig det er utleie i august). Hit kom vi med bil, og vi måtte klatre ned en bratt sti noen hundre meter, men det var det sannelig verdt!
 
 

Shopping
I gågata i Liménas finner du utrolig mye rart. Og utrolig mye skrot. Dette må være nips- og juggelsamlernes mekka. Det finnes noen få butikker som hever seg over den alminnelige standard, men det meste av det vi så var pinlige, smakløse "made in Taiwan"-suvenirer og T-skjorter med "sexy" trykk. I gågata finnes også de vanlige gullsmedene, lærsandalutsalgene og broderiforretningene, uten at verken kvalitet eller pris utmerket seg nevneverdig.

Det du absolutt bør ta med deg hjem fra Thásos er den lokale honningen. Den selges nesten overalt på øya, og kan ha tilsetninger som valnøtter, frukt eller honningkaker. Vær imidlertid oppmerksom på juksehonning, som rett og slett sirup med honningsmak, søt og god, men altså ikke ekte honning. Det er begrenset hvor billig honning kan være selv i Hellas, og prisen kan være en indikasjon på hva som er ekte og hva som er juks.

Med alle oliventrærne er også oliven og olivenolje gode, lokale Thásosprodukter, og oliven finnes i mange forskjellige versjoner, priser og kvaliteter.

Det lokale brennevinet tsípoura (en slags knallsterk Ozo) kan også være interessant for de som har sansen for den slags, og det finnes også mange gode frukt- og krydderlikører som jeg tviler på at du finner så mange andre steder. Tenk å kunne by naboen på et glass nellik-likør når du kommer hjem!

Flere butikker hadde fine suvenirer av tre, som jeg synes var riktig så søte. Jeg tviler egentlig på at de blir laget på Thásos, men med all den skogen burde alt ligge til rette for treskjæring og trearbeid, så det er jo mulig. Og de var fine uansett.
 
 

Det glemmer jeg aldri ...
Tordenvær i Sotír - En av de siste kveldene tok vi vår lille leiebil fatt for innta en skikkelig gresk fjellandsby-middag. Valget falt på pittoreske Sotír (se Verdt å se, og Mat og moro) som har en relativt smal og bratt, men asfaltert atkomst. På veien så vi skyene samle seg i fjellene, men her i nordlige Hellas er dette ikke uvanlig, og vi tenkte ikke så mye over det. Det er sjelden med regn og uvær sommertid uansett. Etter en hyggelig liten rusletur i landsbyen satte vi oss på byens eneste, men svært sjarmerende taverna, under de store platantrærne. Vi kjente nå at det var et spesielt kjølig drag i lufta, og mens vi ventet på menyen så vi himmelen bli blygrå og vinden fikk et enda bedre tak i tretoppene. Nå er ingen av oss spesielt redde for regn (jeg har vokst opp på nord-vestlandet), men tanken på såpeglatt asfalt ned den bratte, svingete, ukjente veien fikk oss til å forlate Sotír uten så mye som en salat. Det var synd, men alle som har opplevd tordenvær i Hellas skjønner hvorfor dette var det smarteste å gjøre. Og vi kom oss trygt hjem uten å bruke vindusviskerne...

Pappa går i kloster - Det er travelt å være turist. På Thásos jaktet vi på de fineste strendene, og vi fant også det ene stedet bedre enn det andre. Og hva er vel bedre enn å ligge i den varme sanda, høre på bølgene, kjenne sola og rett og slett nyte livet? Klokka og formiddagen gikk og vi koste oss med snorkling, sol og en gresk salat. Inntil pappa utpå ettermiddagen plutselig utbrøt "Nei, no vil eg gå i kloster!!". Og vi kunne ikke annet enn å være enige i at det sikkert var behov for et litt mindre hedonistisk liv. Så kloster ble det, men bare for noen timer...

Jakten på den store isopplevelsen - De har farlig mye god iskrem i Hellas. De fleste er skikkelige kaloribomber, og isen er nesten like dyr som i Norge, men den smaker bedre i 30 grader og sol, enn i elleve grader og regn. Mamma er veldig glad i fruktsmak, og på en av de små kaféene ved den lille stranda i Thásos hadde hun fått en kjempegod en, men dessverre ikke notert seg verken navn eller merke. Så da var det bare å kjøre Thásos rundt, fra det ene isutsalget til det andre. Delta? Algida? Evga? Vi stoppet på minst syv forskjellige kiosker og utsalg, og det nærmeste vi kom var en utrolig sitron-små-kule-is, som var helt umulig for personer over åtte år å få i seg. Det endte selvfølgelig med at vi måtte kjøre ens ærend tilbake til den lille kaféen ved stranda. Og isen var fantastisk god! Men nå har jeg glemt hva den het....

Taverna Augoustos - Jeg tviler på om det finnes besøkende på Thásos som ikke har fått eller sett reklame for Taverna Augoustos i Theologos. I nesten hver en sving, på hustak, på flygeblad, på store boards - overalt reklamerte de for den beste maten og de laveste prisene. Å finne veien ved å si "Ta til høyre etter Augoustos-skiltet" var helt meningsløst, for det var jo så mange av dem! Etter hvert synes vi det var nesten komisk hvor ofte, og på hvilke utrolige (malplasserte) steder disse skiltene dukket opp. Men det mest komiske var likevel at vi ikke så noe til restauranten da vi var i Theológos. Der hadde de ikke satt opp skilt ...

Sauer er all righte dyr - en av de triveligste tingene med å bo på Villa Thetis var at man bodde i et tilsynelatende normalt boligstrøk i utkanten av byen. Her var det rekkehus og eneboliger, og ingen hoteller i umiddelbar nærhet. På alle kanter rundt hotellområdet var det oliventrær, og et par ganger om dagen hørte vi geiter komme til og fra, for å beite på de forskjellige områdene. Søte og artige var de, men du-verden som de breker og bråker hvis du har tenkt å få deg en liten blund!

Feiring av profeten Elias - Onsdag kveld (19. juli 2000) kjørte vi forbi kirken i Skála Sotíros, og la merke til at den var pyntet med flagg og lys, og at det var liturgi på gang inne i kirken. Vi var på  vei opp til landsbyen Sotír, og ville gjerne kjøre den svingete og bratte veien opp før mørket falt på, så vi bestemte oss for ikke å stoppe. Dessuten er jeg lite glad i å oppsøke greske kirker når det pågår liturgi (se også Velmente råd), men slike kirkefeiringer er jo en stor opplevelse, så det hadde vært fristende. Neste dag kjørte vi igjen forbi Skála Sotír (på vei til en strand), og nå var hele landsbyen samlet på den lille platiaen. 20. juli er navnedagen til Elias (Elijah), og siden kirken her bærer hans navn, er dette en festdag for hele landsbyen. Her var alt som kan krype og gå samlet, de fleste pyntet og fine, småjentene med struttekjoler og småguttene med press i buksene. På platiaen ble det servert god mat og drikke til alle som hadde deltatt i messen tidligere på dagen, det var musikk og folkedans, og et yrende liv. Selv om vi holdt oss beskjedent i utkanten (mest pga vår strandlige påkledning) var det morsomt å se, og mange fine motiver for videokameraet! Hvis man vet hva de forskjellige kirkene heter (hvilken navnedag de feires), eller man spør om det er "Panigyria" i nærheten, er disse feiringene en opplevelse å få med seg også for oss ikke-ortodokse. Det meste er selvfølgelig konsentrert i og rundt selve kirkene, men vanligvis er det både marked og fest i forbindelse med feiringen.

Kreativ skilting - Stort sett er det veldig godt skiltet i Hellas, mye bedre enn i Norge. Men det hender at skiltingen er logisk bare for grekere! Det opplevde vi da vi tok østkysten hjem til Liménas fra strendene i sør, og i veikrysset like før Potamiás sto det "Thásos" til venstre og - riktignok bare med greske bokstaver - "Límin" til høyre. For de som ikke vet det er Liménas, Thásos (by) og Límin samme sted, men med tre forskjellige navn. Det viste seg at veien til høyre var hovedveien, og den raskeste veien tilbake til Liménas, mens veien til venstre førte oss gjennom landsbyen Potamiás, og var noen kilometer lenger. Kanskje var skiltingen et kreativt forsøk på å få flere turister til Potamiás?
 
 

Dette må du ikke gå glipp av på Thásos

Noen Thásos-lenker for deg som vil vite mer. Bjørns hjemmeside om Thassos Thassos-Island Forthnets Thásos-side Ela-Ela's Thásos-side The Steenstrup pages

Thásos sommeren 2000

[Toyas lille Hellasguide]
[Amorgós]   [Anáfi]   [Astypálea]   [ Folégandros]  [ Pelopónnesos]   [Pátmos]   [ Rhódos by]  [Thásos]
[Velmente råd]  [ Visste du at]   [Gresk for meg]   [ Gjestebok] [Lenker]
E-mail: postmaster@hellasguide.net

Andre av Toyas sider:
[ Personlig hjemmeside ]  [ Sto Kapaki ]  [ Lenins blogg ]